"Sykkelveier er dyrt og bortkastet"

Ikke alle kan sykle, men er du blant de mange heldige som kan, gir det deg stor frihet. I en travel by kan du reise akkurat når du vil, ta raskeste ruta dit du skal og ha full kontroll på når du kommer fram. Du trenger ikke bekymre deg for køer på veiene eller forsinkelser i kollektivtrafikken. Så hvorfor skal vi bygge flere sykkelveier for akkurat deg?

…men det er bedre for trafikken

I byene er det trangt om plassen. Det gjelder også plassen vi bruker til transport. Personbilen er det framkomstmiddelet som tar suverent mest plass, i forhold til hva den frakter. Når flere tar bilen enn gatene har kapasitet til, oppstår køene. Hver bilist som velger sykkelen i stedet gjør det lettere å komme fram for alle. Men da må byen bli like fristende å sykle i som å kjøre i. Egne sykkelfelt eller sykkelveier koster mindre enn ekstra kjørefelt eller nye veier.

Det er et nasjonalt mål at trafikkveksten i byene og områdene rundt skal tas gjennom kollektivtransport, sykling og gange – ikke personbiler. Det blir også det billigste. Hvis veinettet i de største byene i Norge skal bygges ut i takt med biltrafikken kan det koste nærmere 300 milliarder kroner fram til 2030. Halvparten så dyrt blir det hvis kollektivtransport, gange og sykling tar trafikkveksten.

En kollektivbruker som blir syklist vil også frigjøre plass - på bussen, T-banen eller trikken. Det kan gjøre det mer fristende for andre å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Sykkelfelt og sykkelveier gjør i tillegg forholdende bedre for fotgjengere. En del syklister søker opp på fortauet hvis de ikke føler seg trygge nok sammen med bilene i veien.

...og styrker helsa

En aktiv reisemåte gir deg generelt bedre helse enn om du sitter stille og blir fraktet. Helsa til befolkningen som helhet har derfor godt av at flere går eller sykler daglig, enten de skal på jobben, skolen, butikken e.l. Hvis det er mer enn bare én kilometer til jobben, så vil sykling minske risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Sykling kan også gi deg lavere risiko for hjertesykdom. Dette viser to skandinaviske studier. Flere andre undersøkelser har gitt lignende funn.

Fysisk aktivitet ved reise er den aktivitetsformen som flest gjør mest regelmessig hver dag. Samfunnsøkonomiske beregninger viser at innbyggerne i Norge kan vinne drøyt 400 000 ekstra kvalitetsjusterte leveår hvert år dersom alle følger anbefalingene for fysisk aktivitet. Det innebærer flere friske innbyggere og flere som lever lenger uten sykdom. Aktive reiser daglig vil for mange være nok.

...og hjelper oss å nå klimamålet

Gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU ønsker Norge å kutte 50-55 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030. En tredel av alle utslipp i Norge kommer fra transport. Skal vi må klimamålet må persontransporten vår bli så utslippsfri som mulig. Ett bidrag til dette er at sykling og gange erstatter andre transportformer, der det er mulig.

Dette er det lettest å få til i byer, for her skal vi gjerne ikke så langt. Ifølge beregninger fra Europan Cyclist Federation genererer en 5 km lang sykkelreise 105 gram CO2 (livssyklusanalyse for sykkel + syklistens kaloribehov). Det tilsvarende tallet for en fossilbil er 1.355 gram.

Sparer vi penger, da?

For å finne ut om et tiltak, som for eksempel bygging av nye sykkelveier, er samfunnsmessig økonomisk lønnsomt gjennomføres det en samfunnsøkonomisk analyse som tar for seg alle fordeler og ulemper for velferden i samfunnet. Netto nytte er hva samfunnet får igjen av velferdsendringer som tiltaket genererer, etter at kostnadene ved gjennomføring er trukket fra. Hensikten er å finne ut om tiltaket er lønnsomt eller ikke når alle momenter er tatt med.

Syklister og gående starter med et solid forsprang i disse kalkylene. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at den totale velferdsgevinsten for samfunnet kan omregnes til 26 kroner for hver nye kilometer som sykles. Så er det selvfølgelig avgjørende at det som bygges blir brukt av mange, både nå og om 40 år. Jo flere som lar bilen stå og sykler i stedet, jo mer lønnsomt blir det.

Det kan altså lønne seg altså for samfunnet å legge til rette for sykling. Det frigjør plass til andre i trafikken, gir mindre forurensing og bedre folkehelse. Trygge sykkelveier gir også større frihet til å bevege seg rundt for flere. Og det kan lønne seg for deg! Den aller billigste måten å komme fram på er selvfølgelig å gå. Det har vi ikke alltid tid til. For mange av de daglige reisene og ærendene blir sykkelen da billigst. En bruktsykkel kan du få tak i til prisen av ett eller to månedskort. Utover litt vedlikehold er bruken gratis.

De som går i brudd

København og Amsterdam blir ofte framhevet som forbilder blant sykkelbyer – eller som utopier det er umulig å kopiere. Nær halvparten av københavnerne sykler daglig til jobb eller skolen. Men det har ikke alltid vært slik. Syklingen har økt mest de siste årene, etter en langvarig og målbevisst satsing på sykkelveier. Byen har fått 385 kilometer med sykkelstier og flere ekspressruter for syklister.

Flere undersøkelser viser denne sammenhengen. Når det blir enklere og raskere å komme fram på sykkel, og når det oppleves trygt nok, så kommer syklistene. En måling i tre norske byer viste 31 prosent mer sykling i gater som ble tilrettelagt for syklister. Når det planlagte sykkelveinettet i Oslo er ferdig utbygd kan sykkeltrafikken øke med nær 30 prosent, ifølge en beregning fra 2017.

Hovedfeltet vokser

Men allerede i 2020 kom oslofolk prognosene i forkjøpet. Trafikken over sykkeltellerne steg med 36 prosent på ett år. Økningen var størst på høsten, også i de mest regnfulle månedene. Bakgrunnen var selvfølgelig at mange ville unngå å reise kollektivt under koronapandemien. Samtidig viste det at det er mulig for mange flere å velge tohjulingen.

Sykkeltellerne står ved et utvalg av sykkeltraseene rundt om i byen. Fra 2014 til 2020 har antallet sykkelturer økt med 77 prosent. Oslos sykkelstrategi ble vedtatt i 2015, og planen er å få et sammenhengende sykkelveinett på over 500 kilometer. Målet for Oslo er at hver fjerde reise i byen skal skje på sykkel i 2025. Før koronaåret 2020 lå andelen på 7 prosent. Nasjonalt er målet at sykkeltrafikken i de store byene bør være på 20 prosent i 2023.

I Klimaundersøkelsen for 2020 svarte 1 av 4 av de valgte sykkel framfor andre transportformer i større grad i 2019 enn året før. En holdningsundersøkelse fra 2020 viser at 88 prosent av Oslos befolkning er positive til at kommunen jobber for å få flere til å sykle i byen. I samme undersøkelse kommer det frem at stadig flere mener at det er trygt å sykle i hovedstaden. I 2014 svarte 9 prosent ja til dette, mens tallet er steget til 28 prosent i 2020.

Tilretteleggingen er ikke for først og fremst for dem

Det stemmer at syklingen i byene har vært dominert av voksne menn som har syklet til jobb. Samtidig viser undersøkelser at mange flere kunne tenke seg å sykle, men at de ikke har opplevd det som trygt nok. De har blant annet ønsket seg høyere standard på sykkelveiene, sikrere passering av kryss og bedre sykkelforhold om vinteren.

Et hovedmål i Oslos sykkelstrategi er å få flere grupper av befolkningen til å sykle. Tilrettelegging for trygg sykling øker transportmulighetene for de som ikke har råd eller mulighet til å bruke privatbil, eller der kollektivtilbudet ikke er godt nok. Et sammenhengende og trygt sykkelveinett kan få flere kvinner, barn og eldre til å sykle, spesielt der man slipper å sykle i veibanen. Derfor har politikerne vedtatt den såkalte Oslostandarden for hvordan dette skal gjøres i byen.

Strøm av nye pedaltråkkere

Samtidig har det skjedd en liten teknologisk revolusjon de siste fem årene. Elsykkelen har forandret hva det vil si å sykle. Mange som tidligere vegret seg fordi det var for slitsomt eller fordi de ikke ønsket å bli svette, kan nå kruse rolig opp bakkene med rak rygg og et smil om munnen. Bare i 2020 ble det solgt over 90 000 elsykler i Norge. Det er en utvikling som vil gi oss mange forskjellige typer syklister som sykler lengre turer i årene framover.