Myte

«Klimatiltak er ALTFOR dyrt»

- Vel, i forhold til hva…? Selvfølgelig koster det å kutte utslipp. Det kan bli enda dyrere å la være.

Etter den industrielle revolusjonen har verden opplevd en enorm økonomisk vekst, samtidig som utslippene av klimagasser har eksplodert. Det er naturen som har tatt regningen. Gjennom FNs klimakonvensjon har verdens stater slått fast at dette ikke kan fortsette. Konsekvensene av klimaendringene blir for alvorlige.

Klimaendringer koster

Klimaendringene går ut over både naturmanfold, matproduksjon, velstand og helse. I Paris-avtalen er målet å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader. FNs klimapanel har beregnet at det er store fordeler hvis vi klarer å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Men det krever at verdens utslippsregnskap går i null rundt 2050, og etter det må vi suge store mengder CO2 ut av atmosfæren for å stabilisere klimaet fram til århundreskiftet.

Allerede nå skaper klimaendringer problemer mange steder i verden. Ekstremvær, som orkaner og sykloner, styrtregn, tørke og hetebølger er blitt mer sannsynlig på grunn av endringer i klimaet. Det utløser blant annet flom, skred og skogbranner. Årlig må over 20 millioner mennesker i snitt forlate hjemmene sine, midlertidig eller for godt, på grunn av naturkatastrofer utløst av været. Det er over dobbelt så mange som drives på flukt av kriger og konflikter.

Også i Norge merker vi klimaendringene, og vi må forberede oss på konsekvensene. I Oslo kan vi vente oss hyppigere og kraftigere styrtregn. Det kan skape oversvømmelser og jordskred. Et varmere og fuktigere klima, med lite kulde om vinteren, kan også føre til flere råteskader i bygninger. Måten vi bygger byen på må tilpasses det nye klimaet. Det betyr blant annet å sørge for at overflatevannet har et sted å renne, slik at det ikke skader bygninger, veier, kollektivtrafikk eller mennesker, i verste fall. Dette er også tiltak som koster penger, men det er dyrere å reparere flomskader.

Raske kutt lønner seg

CO2 holder seg lenge i atmosfæren og bidrar til oppvarmingen gjennom drivhuseffekten. Den mengden med CO2 eller andre klimagasser vi unngår å slippe ut nå, hindrer vi altså i å gjøre skade på klimaet i årevis framover. Flere studier, blant andre denne, har vist at det er billigere for verdensøkonomien å gjøre raske kutt i utslippene enn å la være.

Norge har forpliktet seg til minst å halvere landets utslipp til 2030. Dette gjør vi i samarbeid med EU. En del av disse utslippene kan vi betale andre europeiske land for å kutte, og likevel regne dem som «våre» kutt. Mye av kuttene skal imidlertid gjøres her hjemme. I Oslo er målet å bli en tilnærmet nullutslippsby i 2030.

For å nå disse målene må utslippene kuttes mange steder, både hos næringslivet, befolkningen og det offentlige. Hvordan kan vi slutte å bruke bensin og diesel når vi skal flytte på oss eller frakter varer? Hvordan sørger vi for at tingene våre får lang levetid eller gjenbrukes? Hvordan kan vi bygge uten utslipp, kan vi bruke mer klimavennlige materialer og kan bygningen lage sin egen energi? Løsningene vi finner kan være dyrere enn dem vi brukte før – i starten.

El-gravere og andre elektriske anleggsmaskiner brukes nå på flere byggeplasser i Oslo

Nye løsninger vinner

Ny teknologi og nye metoder trenger ofte fødselshjelp. Det kan for eksempel skje ved at stat eller kommuner dytter markedet i gang, ved å stille klimakrav når de kjøper varer eller tjenester. Kostnadene går ned etter hvert som volumet går opp og flere melder seg på i konkurransen. Denne omstillingen kan også skape nye arbeidsplasser her hjemme og hjelpe resten av verden med å nå klimamålene.

I Norge har vi ressurser og kompetanse til å utvikle og teste mange av de grønne løsningene verden trenger. Eksempler på dette er tilrettelegging for elbiler, konstruksjon av elektriske ferger, utslippsfrie byggeplasser, samt fangst og lagring av CO2 under havbunnen. Ved å være tidlig ute med grønne løsninger bygger vi også et mer konkurransedyktig Norge for framtidens økonomi.

Noen tiltak er veldig billige

Åpenbart må kostnadene ved hvert klimatiltak vurderes opp mot alternativet. Finnes det et annet tiltak som er enda bedre? Gir tiltaket oss varige kutt i utslippene? Er det andre fordeler enn utslippskutt? Hva risikerer vi hvis vi ikke gjør dette? Det som er sikkert er at vi må kutte på mange forskjellige måter samtidig.

Dessuten: glem ikke at flere klimatiltak handler om å spare penger! Forbruket vårt skaper større utslipp enn de vi står for direkte selv, for eksempel i veitrafikken. Når du tar vare på tingene dine og velger ombruk i stedet for å kjøpe nytt – ja, da hjelper du klimaet. Det kanskje viktigste klimatiltaket er gratis – hvis vi tar oss råd til det. Skog, jord og myr lagrer enorme mengder CO2. Der vi lar naturen være i fred, vinner klimaet.