Myte

«Klimaendringene er ikke menneskeskapte»

Klimaet har alltid endret seg. Det har vært varmere på jorda før. Begge deler er korrekt, men det som skjer nå, må vi mennesker ta skylda for.

Drivhuseffekten er ikke ny vitenskap. Allerede tidlig på 1800-tallet ble forskere klar over hvordan klimagasser i atmosfæren hjelper kloden med å holde på varmen. Gassen som har størst påvirkning er CO2. Den er en del av naturens kretsløp, men våre handlinger kan endre hvor store mengder som slippes ut i dette kretsløpet. I 1896 ble de første beregningene lagt fram av hvordan økte utslipp av CO2 kan føre til global oppvarming.

Vi forstår stadig mer

Denne mekanismen er blitt bekreftet med stadig større sikkerhet i årene etterpå. I en spesialrapport fra 2018 slår FNs klimapanel fast at kloden hittil er varmet opp med 1 grad etter den industrielle revolusjonen, og at 100 prosent av oppvarmingen er menneskeskapt. Usikkerheten er på 20 prosent. Det vil altså si at den menneskeskapte oppvarmingen hittil kan ha vært bare 0,8 grader, men den kan også ha vært på 1,2 grader.

En studie fra 2019, publisert i Nature Climate Change og omtalt av forskning.no, viser at det er 99,9 prosent sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt. I denne studien har de testet bevisene opp mot en statistisk «gullstandard». Det betyr at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte.

Utslippene har økt kraftig

Nivået av drivhusgasser i atmosfæren er høyere enn noen gang mens det har vært mennesker på jorda. Det har eksplodert de siste 150 årene, samtidig som vi oppdaget og forbrente store mengder fossil energi, som kull, olje og gass. Under forbrenningen dannes CO2, som holder seg lenge i atmosfæren og sender varmestråler fra jorda tilbake mot oss.

Målinger fra kjernen av isbreer viser at CO2-konsentrasjonen de siste 800.000 årene har variert mellom om lag 200-300 ppm. De siste 150 årene har den skutt i været, til over 410 ppm. Stigningen har vært brattest de siste 50 årene. I 2020 ble det målt en ny dagsrekord på nesten 420 ppm.

CO2-nivået i atmosfæren er den beste indikatoren vi har for hvor mye ekstra av denne klimagassen som slippes ut i naturen. Mye av gassen havner imidlertid ikke her, for den blir også tatt opp av havet. Det gjør vannet surere, og endrer levekårene for marine dyr og planter.

Klimaendringene forsterker seg selv

En annen klimagass med stor effekt er metan. Mennesker har bidratt til mer metan i atmosfæren gjennom utslipp fra blant annet jordbruk og husdyrhold, avfall og olje- og gassutvinning. Det ligger også enorme lagre med metan under permafrosten i arktiske strøk. Når bakken tiner, som følge av global oppvarming, kan metanet slippe ut, og dermed forsterke oppvarmingen.

Det er altså ikke bare utslippene av klimagasser vi mennesker påvirker, men også naturens evne til å holde på dem. Planter suger CO2 ut av lufta og lagrer den som karbon. Etter hvert som vi har lagt beslag på stadig større landområder har balansen i karbonkretsløpet blitt forrykket.

Verden blir varmere

Samtidig som naturen er blitt tilført et stadig større «overskudd» av CO2 de siste tiårene, har de globale gjennomsnitttemperaturene steget kraftig. Vi har nå opplevd 43 år på rad med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre. De fem siste årene er de varmeste som er blitt målt i perioden 1880-2019.

Beregningene til FNs klimapanel viser at gjennomsnittstemperaturen vil fortsette å øke med mellom 1,5 og 4 grader celsius fram mot år 2100, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut i atmosfæren. Oppvarmingen blir større, jo nærmere polene du måler.

Oppvarmingen vi opplever nå er rask og unaturlig, når vi sammenligner den med tidligere perioder på jorda. Klimaet har alltid forandret seg, og den har hatt høyere gjennomsnittstemperaturer enn det vi kan få i 2100. Den utviklingen vi ser nå kan imidlertid ikke forklares på noen annen måte enn vår påvirkning.

Områder i Norge har vært varmere enn i dag, men da skyldtes det jordas helningsvinkel og jordas plassering i jordbanen, som førte oss nærmere sola om sommeren enn vi er i dag. Oppvarmingen vi ser nå kan ikke forklares av dette. Sola er frikjent som årsak. Energien som kommer fra sola har enten vært konstant eller sunket siden 1750, og kan ha bidratt til maks ti prosent til oppvarmingen det siste hundreåret. De siste tiårene skulle temperaturen tvert i mot ha sunket, siden solinnstrålingen har vært lavere.