«Det er ikke noen vits med kildesortering»

Når vi kildesorterer hjelper vi mer enn klima, vi tar vare på jordas ressurser på best mulig måte. Noe av det vi sorterer har større effekt på klimautslipp enn andre, og systemene for de ulike typene avfall er ikke alltid perfekte. Mens det jobbes med å gjøre systemene bedre, fra produktene lages til de skal gjøres om til nye produkter, er det viktig at vi fortsetter med gode kildesorteringsvaner.

Matavfallet vi sorterer brukes til å produsere biogass og biogjødsel. Biogassen erstatter fossile drivstoff hos renovasjonsbiler, busser og lastebiler, og dette drivstoffet vil bli viktig også for lastebiler som skal kjøre langt og for passasjerferjer. Når vi lager biogjødsel av matavfallet gir vi næringsstoffene tilbake til jorda, og vi kan redusere bruk av fossil gjødsel.

Når vi lager plast brukes fossil olje eller gass. For å produsere 1 kg plast brukes om lag 1 kg olje eller gass som råstoff, og produksjonen krever energi fra 1 kg olje. Plast gir mye energi når det brennes, men forbrenning av 1 tonn plast gir 2 tonn CO2. Dette gir materialgjenvinning av plast høy klimanytte, fordi utslipp kuttes i flere ledd.

Godt sortert glass kan brukes til å lage like gode nye glassprodukter. Glass framstilles vanligvis ved å utsette silika (sand) for høye temperaturer. Produksjonen av glass er energiintensiv, men ved materialgjenvinning kan man smelte glasset ved lavere temperaturer. Så når “gammelt” glass brukes i produksjonen av nytt glass, kan energibruken reduseres. Et tonn gjenvunnet glass gir i snitt en klimabesparelse på om lag 0,6 tonn CO2.

Metall er en begrenset ressurs – det kan ikke lages i laboratorier. Vi har det metallet som er i bruk og det som fremdeles skjuler seg i berggrunnen. Derfor er det viktig at vi utnytter metallressursene godt og bruker metallet på nytt. Når vi kildesorterer metall blir det mulig. Klimagevinsten ved å materialgjenvinne metall er god, vi sparer rundt 2,5 kg CO2 for hver kilo metallemballasje vi gjenvinner. Og for noen metaller er gevinsten enda høyere. Når du sorterer aluminium kan en kilo spare 10 kilo CO2 og for kobber 20 kilo CO2.

Og har du lagt merke til at kildesortering gjør deg mer oppmerksom på hva du kaster? Når vi starter å sortere en ny type avfall, blir vi ofte flinkere til å sortere andre typer samtidig. Kildesortering kan smitte. Og er vi heldige hjelper det oss til å bli bedre på det som har aller mest klimagevinst; nemlig å kaste mindre.

Neste gang du står ved søppelkassa kan du kanskje tenke deg om en gang til? Må jeg egentlig kaste denne, eller kan jeg reparere eller bruke den til noe annet?

Norge har innført strenge regler for å hindre at plastavfall blir sendt til land som ikke tar hånd om det på en forsvarlig måte. Avfallet kan altså bare eksporteres for å gjenvinnes. De blå posene med sortert plastemballasje fra Oslo og flere andre kommuner er siden høsten 2020 blitt sendt til Sverige. Der blir plastavfallet sortert og kvernet opp til råstoff for nye plastprodukter.

Det er imidlertid ikke mulig å gjenvinne absolutt all plasten. Noe kommer alltid til å måtte skilles ut og brennes. Det kan skyldes at emballasjen ikke er ren nok, at den er sammensatt av flere forskjellige materialer eller at plasten er av en type som ikke lar seg gjenvinne med dagens teknologi. Her er løsningen å kreve av de som lager emballasjen at materialene kan gjenvinnes etter bruk. Norske myndigheter jobber med å gjøre dette ansvaret tydeligere overfor produsentene av emballasje.

Verden mangler kapasitet til å håndtere alt plastavfallet som produseres. Det er mange som ønsker seg at vi skal klare å håndtere plasten vår selv i Norge. Det vil også kunne bli en ny industri. Handelens Miljøfond har beregnet at vi trenger opp til 18 forskjellige anlegg, hvis vi vil gjenvinne halvparten av all plast som kastes, ikke bare emballasjen. Det må følges opp med krav til at flere produkter bruker gjenvunnet plast. Og i bunnen for en slik økonomi ligger kildesorteringen, både hjemme og på arbeidsplassene.

Nei, det er det ikke. Energigjenvinning av avfall er bra – for det avfallet som ikke kan brukes på nytt, enten gjennom gjenbruk eller som nye produkter. Deponering av nesten alt avfall er forbudt i Norge, fordi det skaper store miljøproblemer og gir ressurser på avveie. Energigjenvinning sikrer at vi slipper å deponere avfall, sørger for at vi har kontroll på utslippene og gjør at vi kan bruke energien i avfallet som strøm og varme. Dersom vi også får på plass karbonfangst og lagring på våre anlegg vil vi ha et godt system for restavfallet som ikke kan kildesorteres.

Men jordas ressurser er begrensa, og det krever både råstoff og energi for å lage nye produkter. Når vi lager sirkulære løsninger kan vi redusere bruken av nytt råstoff og ofte også energibruk. Kravene til produsentene om å lage produkter tilpasset sirkulære løsninger og til myndighetene og industrien om å lage gode innsamlingsordninger og materialgjenvinningsanlegg skjerpes nå fra EU. Kravene til materialgjenvinning ble økt gjennom en endring i emballasjedirektivet, og innen 2025 skal 65 prosent av alt emballasjeavfall materialgjennvinnes. For plastavfall er kravet 50 prosent.

Plast som leveres til gjenvinning blir en del av det sirkulære kretsløpet og kan gjenbrukes i nye plastprodukter. Plast som brennes gir klimautslipp. Ved å redusere mengden plast som brennes kutter vi utslipp to steder - både på forbrenningsanlegget og når gjenvunnet plast kan brukes i stedet for å produsere ny plast. Du og jeg kan bidra til at systemene blir gode ved å kildesortere riktig. Lurer du på hvor du skal kaste hva? Finn svaret på sortere.no.

Nå kommer det også en felles merking for kildesorteringen i hele landet, og snart i hele Norden.. Det vil gjøre det enda tydeligere hvilket avfall som skal kastes hvor. I Oslo innebærer dette blant annet at de blå posene til plastavfall blir lilla.

Samtidig er det viktig å få ned den totale mengden plast som kastes. Da vil mindre plast ende opp i forbrenningsovner, eller i verste fall, i naturen. Norge innfører nå forbud mot en rekke engangsprodukter av plast.

Halvparten av matavfallet som kastes i Oslo havner i grønn pose. Andelen har steget sakte, men sikkert siden 2010, men det betyr at store ressurser fortsatt ikke blir utnyttet. Matavfallet i én grønn pose gir nok gjødsel til å dyrke korn til 7 brød! I Oslo lager vi økologisk gjødsel av byens matavfall. Da tar vi vare på næringsstoffene i maten, og sørger for at fosfor, nitrogen, kalium og andre næringsstoffer føres tilbake til jorda for produksjon av ny mat.

I samme anlegg lager vi også biogass av matavfallet. Når bakteriene spiser matavfallet i biogassreaktorer, produserer de biogass. Biogassen er et klimanøytralt drivstoff, og biogass hjelper oss til å fjerne fossile drivstoff til transport. Biogassbruken er økende, og biogass er et etterspurt drivstoff for lastebiler som skal kjøre langt og for passasjerbåter. De fleste renovasjonsbilene i Oslo kjører på biogass i dag.

Og hvis vi kaster mindre mat er gevinstene store. Kildesortering gjør deg bevisst på hva du kaster, og kan hjelpe deg til å endre vaner.

Det er alltid noen tiltak som ville gitt enda større klimaeffekt. Det betyr ikke at vi skal slutte med tiltakene som gir litt effekt. Skal vi kutte utslippene så mye som trengs må vi gjøre alt det som fjerner utslipp, både små og store.