«Det er ikke så farlig med klimakrisen»

Den globale oppvarmingen blir tydeligere jo nærmere polene du kommer. Mens gjennomsnittstemperaturen globalt har økt med cirka 1,1 grader siden den industrielle revolusjonen, er økningen i Oslo på 1,5 grader til nå. Samtidig har Oslo blitt 15 prosent våtere det siste hundreåret, og vi har fått mer ekstremvær. Det meste av endringene har skjedd de siste tiårene.

Forskjellene er enda tydeligere i Nord-Norge, mens de allerede er dramatiske på Svalbard. Der har temperaturen økt med hele 4,8 grader bare de siste 40 årene. På den andre siden av kloden, i Antarktis, beregner forskerne at temperaturen stiger tre ganger raskere enn globalt.

Klimaendringer er gjennomsnittlige endringer i været over en lengre periode. Den globale gjennomsnittstemperaturen vil ifølge FNs klimapanel fortsette å øke med mellom 1,5 og 5 grader celsius fram mot år 2100, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut i atmosfæren. Med klimapolitikken verdens regjeringer fører i dag, styrer vi mot 2,8 graders oppvarming. I Norge kan oppvarmingen bli høyere enn det globale snittet.

Det betyr at kommende generasjoner i Norge vil vokse opp med et klima som er ganske annerledes enn besteforeldrene og oldeforeldrene gjorde. Gjør det noe?

De siste årene har vi i Norge fått eksempler på snøfattige vintre, tørkesomre, kraftigere regnskyll og store vårflommer. Selv om vi ikke kan slå fast at dette bare skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier forskningen at vær som dette vil oppstå oftere i et varmere klima. Vi må forberede oss på at det vi i dag kaller ekstremvær blir mer vanlig framover. Det får konsekvenser.

I Oslo er det ventet mer nedbør, og økningen vil først og fremst skje ved hyppigere og kraftigere styrtregn. Byer er fulle av asfalt, betong og andre tette flater. Avløpsrørene er mange steder ikke store nok til takle disse vannmengdene. Dermed kan ikke overvannet trekke ned i bakken så lett, og vi får flom og oversvømmelser. Det kan blant annet gi stengte veier, skader på bygningen og problemer for kollektivtrafikken. Et varmere, våtere klima året gjennom kan også gi flere fukt- og råteskader i husene vi bor i.

I hele landet vil risikoen stige for jordskred og steinras. Det er selvfølgelig farlig for liv og helse, i tillegg til at det kan gjøre store materielle skader. Vi kan også vente oss oftere hetebølger og lange tørkeperioder, som vi ikke har vært vant til her nord. Det kan blant annet gå ut over både vannkvaliteten og tilgangen til nok, rent drikkevann.

Samtidig har antallet hetebølger økt betydelig i Norge de siste tretti årene. Utslaget er størst på Østlandet. Slike hyppigere hendelser med ekstremvær kan også skape problemer for matproduksjonen. Det blir vanskeligere for bonden å planlegge, og avlingene kan bli ødelagt av tørke, råte, sykdom eller uvær i løpet av sesongen. På Svalbard har klimaendringene allerede fått konsekvenser. Deler av Longyearbyen må flyttes og bygges opp igjen, fordi bakken tiner og trepålene som husene står på råtner.

Alt dette er likevel utfordringer som det er mulig å løse, hvis vi tilpasser oss i tide. Det vil kreve mye ressurser og god planlegging, men vi er heldig stilt i Norge. Krisen blir tydeligere hvis vi ser oss rundt:

I 2020 har vi hatt historisk kraftige skogbranner i Australia, Sibir og på vestkysten av USA. De har lagt enorme områder øde, kostet både mennesker og mange millioner av dyr livet, og forurenset lufta over store distanser. Selv om enkelte av brannene kan ha blitt startet av mennesker, så har omfanget blitt så stort på grunn av hete og langvarig tørke. Dette er naturfenomener som klimaendringene forsterker.

Samtidig har andre områder hatt uvær og nedbør i en skala de ikke har opplevd før. I USA har det i 2020-sesongen vært så mange atlantiske stormer og orkaner at meterologene i slutten av september hadde brukt opp den alfabetiske lista med navn på uværene de hadde klare.

Klimaendringene er en stor trussel mot naturmangfoldet i verden. 1 million arter er truet av utryddelse som følge av at vi ødelegger naturområder og av klimaendringer, ifølge FNs Naturpanel. Det slår fast at klimaendringer allerede har ført til forørkning og erosjon, tap av vegetasjon, branner og tining av permafrost og svekker sikker tilgang til mat.

Havet endrer seg dramatisk, som en del av klimaendringene. Mye av den den ekstra mengden CO2 som er sluppet ut de siste 150 årene er tatt opp i havet. Da blir vannet surere. I tillegg har også gjennomsnittstemperaturen i havet steget, mens oksygeninnholdet synker. Dette gir kraftige utslag for plante- og dyrelivet flere steder. Store økosystemer, som korallrevene, kan forsvinne fordi de ikke tåler alle disse endringene.

Klimaendringer gjør at isen på Grønland og i Antarktis tiner like raskt som forskerne anslo ville være det verst tenkelige scenarioet. Det fører til havstigning. Med fortsatt høye utslipp i verden anslår FNs klimapanel at havet vil stige med mellom 61 til 110 cm i snitt innen århundreskiftet. Det vil gi store problemer for en rekke kystområder, og mange mennesker kan miste livsgrunnlaget eller måtte flytte.

Heller ikke her hjemme slipper vi unna havstigning. I Oslofjorden kan havnivået bli 47 cm høyere enn i dag. Det kan føre til økte materielle skader fra bølger og ved stormflo og oversvømmelser.

Klimakrisen er merkbar allerede, men vi vet hva som skal til for å begrense den