Myte

«Det er umulig å finne ut hva som egentlig er klimavennlig, for alle driver med grønnvasking»

Nei det er kanskje ikke grønt alt som lukter klorofyll, men ikke tro at alt bare er grønnvasking likevel. Det finnes nemlig en rekke begreper og sertifiseringsordninger med reelt innhold og som faktisk er det de utgir seg for å være. Her er tipsene for å bli en klimavennlig forbruker!

Det er ikke rart vi forbrukere blir forvirret av alt grønn-snakket og de mange klimavennlige begrepene som florerer i markedsføringsspråket og ellers i samfunnet rundt oss. Det snakkes med utestemme om grønne lån, om klimanøytrale bedrifter og selskaper som «tar bærekraft på alvor». Alt dette grønne som høres så flott ut, er det bare snakk? Altså - er det samsvar mellom det bedriften sier og det bedriften gjør, og betyr påskriften klimanøytral at det virkelig ikke slippes ut CO2? Står det noe med liten skrift her et sted eller?

1
Fakta

Hva er grønnvasking?

Selv om bedrifter viser sin aller grønneste side i markedsføringsøyemed så er det noen som gjør det de sier de gjør, mens andre igjen bedriver det vi kaller grønnvasking. Grønnvasking betegnes som er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. For å motvirke dette har folk i næringslivet selv utarbeidet Grønnvaskingsplakaten. Over 300 bedrifter har til nå stilt seg bak. En rekke organisasjoner har bidratt, som ZERO, Skift, WWF Verdens naturfond, Framtiden i våre hender og Forbrukertilsynet.

Grønnvaskingsplakaten er ikke et sett med lover, men en rettesnor og veileder inspirert av bloggernes “Sunn fornuft” og pressens “Vær varsom”-plakat. Bedriftene som har underskrevet samles flere ganger i året for å diskutere tiltak mot grønnvasking i egne bedrifter. og

Plakaten definerer begrepet «grønnvasking» bredere enn til å bare handle om klima og miljø. Den er laget for å kunne favne alle FN’s 17 bærekraftsmål. Altså – hvis bedriften utad påstår de er opptatte av mangfold, men ikke gjør noen faktiske grep i virksomheten, bedriver de grønnvasking.

Her er grønnvaskingsplakatens 10 bud

  1. Vær ærlig og etterrettelig
  2. Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen
  3. Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man ikke har tatt reelle grep
  4. Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker
  5. Vær varsom med å bruke en stor del av markedsføringsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket
  6. Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast
  7. Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler
  8. Vær forsiktig med uttrykk som “bedre for klima”, “bedre for naturen”, “bedre for miljøet” osv
  9. Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på
  10. Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft.
2
Fakta

Finnes det godkjenninger jeg kan stole på?

Det er en rekke sertifiserings- og merkeordninger du kan se etter når du kjøper produkter og tjenester. Driver du en bedrift, kan du bruke ordningene til å gjøre driften miljøvennlig. Sertifiseringsordningene krever dokumentasjon for at produksjonen skjer miljøvennlig og med gode arbeidsforhold.

Det er forskjell på miljømerker og miljøstyringssystemer. Et miljøstyringssystem skal hjelpe en produsent til å ha orden i eget hus, mens et miljømerke skal sammenfatte miljøinformasjon og gjøre det enklere for deg som forbruker å vite hva du kjøper.
Miljøfyrtårn.png

  • Miljøfyrtårn er et miljøstyringssystem og norsk miljøsertifiseringsordning som opererer med et sertifikat for virksomheter. Det er mer enn 7000 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

  • Den internasjonale standarden ISO 14001 kan likne Miljøfyrtårn. Dette er også et verktøy for å nå miljømål på en arbeidsplass. Bedrften eller organisasjonen må jevnlig dokumnetere at de etterlever kravene, elles kan de miste sertifiseringen.

  • Et annet miljøstyringssystem er det europeiske EMAS, som likner ISO 14001 og er et ledelsesverktøy for bedrifter som vil evaluere og forbedre miljøprestasjonene sine.

Når det gjelder miljømerkeordninger finnes det mange, og det er lett å gå i surr. Her er noen viktige:

svane.jpg

  • Svanemerket er en merkeordning du kan se etter på baksiden av produktet du tenker å kjøpe. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og ordningen ser på hele produktets reise og alle miljøproblemene som oppstår underveis. Det settes krav til forvaltning av råvarer, bruk av energi og kjemikalier, trygghet og kvalitet under bruk, og god nedbrytbarhet på avfallet.  msc-homepage-logo.png
  • Skal du handle fisk og sjømat? Se etter MSC-merking. Da vet du at maten kommer fra en levedyktig fiskebestand og ble fanget av et ansvarlig fiskeri som ivaretar hav- og livsmiljøet rundt.

  • Ferske råvarer? Se etter merkeordningen Nyt Norge, som er det offisielle informasjonsmerket for norsk mat og drikke. Merkeordningen skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge kortreist.  Merket garanterer at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det – og at maten er produsert og pakket i Norge Fairtrade S.png

  • Fairtrade-merket er en merkeordning for å vise at råvareproduserende bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og at råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk. Fairtrade-merket finner du på et stort antall produkter innen mange kategorier som blant annet mat, drikke, tekstil og blomster.
3
Fakta

Bærekraftig, klimanøytral, klimakompensert, klimapositiv – hva betyr disse begrepene?

Har du hørt bedrifter bruke uttrykket «vi har blitt klimanøytrale», og lurt på hva de legger i det? Hør her!

Klimanøytral/ karbonnøytral betyr å ha et netto null karbonavtrykk. Netto nullutslipp oppnås når menneskeskapte utslipp av klimagasser til atmosfæren er like stort som opptaket av klimagasser fra atmosfæren, for eksempel i skogen, over en spesifisert periode. - Altså ingen enkel jobb for en bedrift. Da må de enten eliminere sine utslipp totalt, eller jobbe med å kompensere utslippene gjennom andre prosjekter.

Klimapositiv er å ta det enda et skritt lenger, altså du skal fjerne mer CO2 enn det du slipper ut. En klimapositiv situasjon er når opptak av klimagasser fra atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet, er større enn det menneskeskapte utslippet til atmosfæren over en spesifisert periode.

Klimakompensert betyr høyst sannsynlig at det ikke er kuttet i utslippene som skapes ved at du kjøper denne varen eller tjenesten. I stedet vil den du handler hos forsøke å nøytralisere disse utslippene ved å kutte like store utslipp et annet sted i verden. Det kan for eksempel innbære at produsenten betaler for skogplanting. Trærne suger til seg CO2 fra lufta og lagrer det, og slik kan bedriften telle det med i klimagassregnskapet. Du som forbruker må avgjøre om du synes dette er bra nok, eller om du vil velge en annen leverandør som har klart å kutte i egne utslipp.

Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når man lager en vare. Du har en bærekraftig utvikling når utviklingen dekker behovene uten å gå på kompromiss med fremtidige generasjoners sjanse til å oppfylle sine egne behov og balanserer sosiale, økonomiske og miljøutfordringer (IPCC, 2018). Det betyr altså at en bedrift må gjøre gode valg for hvor produkter skal produseres, hva produktet skal lages av og under hvilke sosiale forhold skal produktet fremstilles. Samtidig er det sjeldent at man gjør alt selv når man lager et produkt. Man samarbeider ofte med ulike aktører i flere steg. For å ha en bærekraftig produksjon må bedriften sørge for at de aktørene en samarbeider med også opererer på en bærekraftig måte.

4
Fakta

Kutter næringslivet i egne utslipp?

Noen av landets beste bedrifter på klimaarbeid har klimanøytral og til og med klimapositivitet som mål. Og de er bærekraftige.

Hårete mål, ja visst! Og de jobber beinhardt og strategisk for å få det til også (det heier vi på!). Det er ingen lett sak å være i front for ny utvikling, og stadig flere selskaper tar klima på alvor - i alle ledd.

Men ikke alle er forbilder. Noen bedrifter gjemmer seg bak ordene, og serverer glansbilder av ren natur og vindmøller i solnedgang - og klimakompenserer utslippene i form av treplanting eller tilsvarende prosjekter.

Det er derfor må vi må være detektiver! Sjekk hjemmesiden til selskapet. Der bør det stå hva de allerede har gjort. Viktigere enn flotte ord og løfter om hva de skal gjøre, er altså hva de har gjort. Har de egentlig kuttet i de største utslippene sine? Er de transparente og innrømmer at de er en del av problemet?

Hvis vi blir observante forbrukere tør ikke selskaper å grønnvaske seg.

Viste du dette: Klimagassene virker forskjellig

De ulike klimagassene, eksempelvis CO2, metan og lystgass, har ulik styrke og påvirkning på klimaet. I et klimagassregnskap eller -budsjett regnes de om til CO2-ekvivalenter for å kunne sammenlignes. Oppvarmingseffekten til hver av disse klimagassene avhenger av omregningsfaktoren som blir brukt, for eksempel om det er det det globale oppvarmingspotensialet, globale tempraturendringspotensiale eller andre faktorer – og at man ser på lik tidshorisont. Ofte ser man på det globale oppvarmingspotensialet klimagassene har over 100 år (IPCC, 2018).