Hva tror du svaret er på disse påstandene?
Norsk landbruk står for 9,3 prosent av landets klimagassutslipp. Det består primært av metan (59 prosent) og lystgass (39 prosent). Drøvtyggere, som sau og ku, raper metan etter de har spist gress eller fôr, og gjødsling av jord fører til utslipp av lystgass. Både metan og lystgass er sterke klimagasser. Metan har en oppvarmingseffekt på 25 ganger den av CO2 og lystgass har en oppvarmingseffekt 298 ganger den av CO2. I tillegg kommer utslipp knyttet til oppvarming, ventilasjon og drivstoff til maskiner.
De ferdige produktene blir så transportert til butikk og forbruker. Har maten kort vei fra jorde eller fjøs til kjøkkenbenken, vi transportutslippene også være lave. Utslipp fra transport står for 33 prosent av de norske klimagassutslippene. Men hvor mye står transporten for av utslippene fra matproduksjon? La oss sette spørsmålet på spissen! Vi sammenligner med den populære, men også utskjelte avokadoen.
Lang reise = høye utslipp
Nei, det er ikke nødvendigvis sant når vi lager klimaregnskap for matproduksjon.
Vi må se på hele livsløpsregnestykket når vi skal sammenligne klimagassutslippene. Det inkluderer alt fra arealbruk til produksjon, emballasje, distribusjon og avfall. Tallene som sammenlignes måles i antall kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare. Det betyr at alle klimagasser, som metan og lystgass, gjøres om til CO2-ekvivalenter for at vi enklere skal kunne regne på utslipp med felles måleenhet.
faktisk.no har gjort en sammenstilling av karbonfotavtrykk fra norske kyr, sau og avokado (per kilo). Den viser at én kilo med norske ammekyr tilsvarer klimagassutslipp på 31,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. For norske melkekyr er tallet 15,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo. Bakgrunnen for artikkelen var en påstand om at «rødt kjøtt fra Breim er bedre for klimaet enn avokado fra Chile»
Tallene for avokado viser at det er snakk om betraktelig mindre klimagassutslipp sammenlignet med norsk storfe. Én kilo avokado gir 1,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. Selv om disse avokado-tallene er fra Storbritannia, mener CICERO-forsker Bob van Oort at vi forsiktig kan anslå at tallene også vil være gyldig for Norge. Det er minimale forskjeller mellom avokado til Norge og Storbritannia, selv om det er avhengig av transportform og lagringsform. Foreløpig har vi ingen norsk forskning på dette.
Ser vi nærmere på karbonfotavtrykket fra livsløpet til ulike matvarer, viser forskningen at det er noen utslippsposter som er betraktelig større enn andre.
Our World in Data har samlet tall for utslipp fra landareal, gårdsbruk, dyrefôr, prosessering, transport, butikk og emballasje. Her fremkommer det at transport kun utgjør en mindre del av utslippene i livsløpet. Globalt sett utgjør transport av matvarer rundt 6 prosent av de samlede klimagassutslippene i matvareproduksjon. Det er særlig metanutslippene fra storfe på beite som gjør kjøttproduksjonen skadelig for klimaet. Transporten anslås å bare bidra med 1 prosent av de totale utslippene fra storfeproduksjon..
Dermed har det ikke så mye å si hvor langt biffen eller koteletten reiser.
Kua er kortreist
Ja, men ikke fullt og helt. Ser vi på hva kua spiser, framfor hvor, ser vi at storfekjøttet vårt har et stykke igjen til å bli 100 prosent norsk. 81 prosent av husdyrfôret her i landet er produsert i Norge. Resten importeres for kunne opprettholde omfanget i norsk husdyrhold. Soyamel er en viktig kilde til proteiner i norsk kraftfôr. I 2021 importerte Norge 19 631 tonn soyamel. Mesteparten av den importerte soyaen i Norge kommer fra Brasil. Fôrindustrien importerer soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner årlig. For å kunne dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km2. Det meste av den importerte soyaen ble imidlertid spist av laks i oppdrettsanlegg. I 2020 ble 28 prosent brukt til husdyrför.
Soyaen i norsk kraftfôr skal være bærekraftsertifisert. Selv om beiting nå er hovedårsaken til avskoging i Amazonas, mener Regnskogfondet at soyaproduksjon bidrar indirekte. Fordi soyabønner ofte dyrkes på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen. Omlag 15 prosent av årlige klimagassutslipp skyldes avskoging og endret bruk av arealer.
Felleskjøpet jobber for at Norge skal bli mest mulig selvforsynt på protein til husdyrfôr. De siste ti årene har forbruket av soyamel i norsk kraftfôr gått ned, mens forbruk av rapsmel har gått opp. I 2021 var rapsmel den aller mest brukte proteinråvaren. Rapsmel er bedre for klimaet, selv om det har et lavere proteininnhold enn soyamel. Det forskes også på andre råvarer til fôr som Norge kan produsere selv.
Avokadoen er ikke bra for miljøet
Ja, dette er ikke bare en myte. Av alle vekster vi kunne sammenlignet med er avokado blant dem med flest problematiske sider. Den næringsrike frukten har blitt populær blant nordmenn, spesielt de siste 20 årene. Den har fått kallenavnet «det grønne gullet», og dyrkes vanligvis i tropisk klima. Ifølge SSB importerte Norge 15 493 tonn avokado fra utlandet i 2021. Ifølge Bama spiser en gjennomsnittlig nordmann tolv avokadoer i året.
Men avokadoen har også blitt stemplet som miljøversting. Særlig dyrkingen får kritikk, blant annet på grunn av vannforbruket. For å produsere én kilo avokado trengs det 1981 liter med vann. Flere avokadoprodusenter har blitt anklaget for overforbruk og for å utnytte vannressurser til lokalsamfunn. Det har også blitt avdekket flere miljøkonsekvenser som avskoging og farlige kjemikalier fra plantevernmidler som skader både natur og lokalbefolkning. Men i denne artikkelen ser vi isolert på klimagassutslippene fra produksjonen.
Jeg må slutte å spise kjøtt av hensyn til klimaet
Vel, det blir et personlig valg du bør balansere opp mot andre hensyn og prioriteringer. Norge består av mye utmark. Kyr på utmarksbeite er god ressursutnyttelse, holder nede vegetasjonen og bidrar til større biologisk mangfold. Og skal du først spise rødt kjøtt, har norske melkekyr klart lavere utslipp enn det meste av importert storfe.
Samtidig er kjøttforbruket i Norge nå mer enn dobbelt så stort som på 1950-tallet. Helsemyndighetene råder oss til å begrense hvor mye rødt kjøtt vi spiser. Selv uten å bli vegetarianer, kan mindre kjøtt i kostholdet være godt for både kroppen og klimaet.
Og med alt som skaper klimagassutslipp: hvis alle bidrar litt vil summen bli stor og merkbar. Hvert tiendels grad Celsius vi klarer å bremse den globale oppvarmingen betyr noe.
