Myte

"Alle batteriene fra el-kjøretøy blir et giftig søppelberg"

Vi flytter oss stadig mer elektrisk. Dermed eksploderer behovet for batterier. Blir det et digert avfallsproblem?

Privatbiler, drosjer, varebiler, lastebiler, busser, ferger, anleggsmaskiner og sykler – det finnes snart ikke det kjøretøyet som ikke blir elektrisk. Det er bra for klimaet. Derfor produseres det også mange flere store og kraftige batterier enn før. Hva skjer med dem når de er brukt?

Nesoddbåten er Norges mest trafikkerte passasjerferge. Den er også full av batterier, etter at den ble elektrisk i 2019.
1
Myte

Batteriene taper seg fort og må kastes

Dette var nok en vanlig mistanke for noen år siden. Det var vanlig å garantere at batteriet i elbiler skulle holde i fem år uten å miste for mye kapasitet. Senere ble det hevet til åtte år. Erfaringene viser at batteriene stort sett holder lenger enn man trodde. Det er noen forskjeller mellom modellene, men Nissan har for eksempel beregnet at batteriene i den populære Leaf-en varer i 22 år. Til sammenligning regner de med at selve bilen har en gjennomsnittlig levetid på 10 år.

Vi har dermed ikke fått så mange brukte batterier fra elbiler å ta hånd om - ennå. Fortsatt er det under ti år siden elbilsalget virkelig tok av i Norge. I 2020 var mer enn halvparten av alle nye biler i Norge rene elbiler. Det store volumet av brukte batterier fra elbiler kommer altså om noen få år. Selv når de har gjort jobben sin i bilen, så kan mange leve videre som batterier andre steder. Brukte elbilbatterier egner seg godt til lagring av for eksempel solenergi. Oslo kommune har flere anlegg der strøm fra solceller lagres i brukte elbilbatterier og brukes når det er behov. Et av dem finner du på Bislett stadion.

Et helt batteri med batterier. Dette skapet står på Bislett stadion, og er fullt av brukte elbilbatterier som lagrer strøm fra solcellene på taket.
2
Myte

Batteriene kan forurense naturen

Alle batterier regnes som farlig avfall. Det betyr at du ikke skal kaste dem i restavfallet, men levere dem i butikken eller på en gjenbruksstasjon. For de tunge og store batteriene fra elektriske kjøretøy har vi et eget system i Norge, som bilbransjen er med på. Det er viktig å hindre lekkasjer til naturen, men også at noen skader seg. Batteriene kan eksplodere ved feil håndtering.

Alle batteriene sendes derfor på en sikker måte til Batterireturs anlegg i Sandefjord. Her blir de først tappet for energien de fortsatt har lagret, og den “sluttstrømmen” utnyttes til oppvarming av anlegget. Så demonteres batteriene, før innholdet sendes til gjenvinning ute i Europa.

3
Myte

Metallene kan ikke resirkuleres

Batterier i el-kjøretøy inneholder en rekke forskjellige metaller. Noen av dem har vi begrensede mengder av. Det gjelder spesielt kobolt, der størstedelen av verdens forekomst finnes i Den demokratiske republikken Kongo. Utvinning av denne verdifulle råvaren har ofte medført både forurensing, helsefarlig arbeidsmiljø og barnearbeid. Det forskes intenst på batteriteknologier som krever mindre eller ingen bruk av kobolt. Heldigvis er det fullt mulig å gjenvinne kobolt fra brukte batterier til nye.

Kobolt brukes i litium-ion-batterier, som du finner i de aller fleste elbiler, men også i elektronikk som mobiltelefoner og laptop-er. Batteriene inneholder også stoffer som litium, nikkel, grafitt og aluminium. Alle kan utnyttes på nytt, hvis de blir skilt ut i en gjenvinningsprosess. Nå konkurrerer flere aktører om å klare å gjenvinne mest mulig av disse batteriene.

I Fredrikstad kommer det et anlegg som skal gjøre denne prosessen, i stedet for at vi sender de demonterte batteriene til utlandet. Pilotanlegget får statlig støtte fra Enova. Ambisjonen er at minst 85 prosent av innholdet i batteriene skal gjenvinnes. I Finland har de teknologi til å gjenvinne 95 prosent av metallene fra litium-ion-batterier. I Singapore åpnet nylig en fabrikk som kan ta imot og gjenvinne 14 tonn med slike batterier hver dag.

Salget av elbiler har økt kraftig i Norge de siste årene. Nå øker også den norske innsatsen for å gjenvinne batteriene.
4
Myte

Det lønner seg ikke å gjenvinne innholdet

For miljøet vil det alltid lønne seg å bruke metaller om igjen i stedet for å utvinne nytt. Det sparer naturinngrep. For klimaet vil gjenvinning og resirkulering også vanligvis være det beste, spesielt hvis energien som brukes er fornybar og transportavstandene ikke er for lange. I Norge lager vi strøm av vannkraft og vi har flest elbiler i verden, sett i forhold til folketall og bilpark. Vi ligger også i verdenstoppen på elbusser, og utvikling av el-ferger. Dermed har vi snart et stort antall brukte batterier fra el-kjøretøy - klare for gjenvinning.

Dette kan gjøre det lønnsomt å satse på gjenvinning i Norge. Et stort volum gjør det lettere å få fortjeneste. Batteriene inneholder råvarer som trengs til nye batterier. De er det etter hvert mange som har lyst til å produsere i Norge. Både i Arendal og Mo i Rana planlegges det store batterifabrikker. Selskapene bak en tredje vurderer fortsatt hvor i landet den bør ligge. Det kan dermed bli en sirkulærøkonomi med mange nye arbeidsplasser. Råvarene utvinnes fra gamle batterier, leveres til produksjon av nye, og disse batteriene havner i norske kjøretøy.