sykkel.svg

large_txt_sykkelveier_00000.jpg

medium_txt_sykkelveier_00000.jpg

small_txt_sykkelveier_00000.jpg

thumbnail_txt_sykkelveier_00000.jpg

txt_sykkelveier_00000.jpg

Ikke alle kan sykle, men er du blant de mange heldige som kan, gir det deg stor frihet. I en travel by kan du reise akkurat når du vil, ta raskeste ruta dit du skal og ha full kontroll på når du kommer fram. Du trenger ikke bekymre deg for køer på veiene eller forsinkelser i kollektivtrafikken. Så hvorfor skal vi bygge flere sykkelveier for akkurat deg?


### …men det er bedre for trafikken
I byene er det trangt om plassen. Det gjelder også plassen vi bruker til transport. Personbilen er det framkomstmiddelet som tar suverent mest plass, i forhold til hva den frakter. Når flere tar bilen enn gatene har kapasitet til, oppstår køene. Hver bilist som velger sykkelen i stedet gjør det lettere å komme fram for alle. Men da må byen bli like fristende å sykle i som å kjøre i.  Egne sykkelfelt eller sykkelveier koster mindre enn ekstra kjørefelt eller nye veier.  

Det er et nasjonalt mål at trafikkveksten i byene og områdene rundt skal tas gjennom kollektivtransport, sykling og gange – ikke personbiler. Det blir også det billigste. Hvis veinettet i de største byene i Norge skal bygges ut i takt med biltrafikken kan det koste nærmere [300 milliarder kroner](https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/rr-urbanet/Filer-Dokumenter/Kollektivtransport-til-web-23-05-17.pdf) fram til 2030. Halvparten så dyrt blir det hvis kollektivtransport, gange og sykling tar trafikkveksten.

En kollektivbruker som blir syklist vil også frigjøre plass - på bussen, T-banen eller trikken. Det kan gjøre det mer fristende for andre å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Sykkelfelt og sykkelveier gjør i tillegg forholdende bedre for fotgjengere. En del syklister søker opp på fortauet hvis de ikke føler seg trygge nok sammen med bilene i veien.


### ...og styrker helsa
En aktiv reisemåte gir deg generelt bedre helse enn om du sitter stille og blir fraktet. Helsa til befolkningen som helhet har derfor godt av at flere går eller sykler daglig, enten de skal på jobben, skolen, butikken e.l. Hvis det er mer enn bare én kilometer til jobben, så vil [sykling minske risikoen](https://forskning.no/trening-arbeid-helse/sa-mye-sunnere-blir-du-av-a-sykle/377345) for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Sykling kan også gi deg lavere risiko for hjertesykdom. Dette viser to skandinaviske studier. [Flere andre undersøkelser](https://www.klimaoslo.no/2019/07/02/helsegevinster-ved-aktiv-jobbreise/) har gitt lignende funn.

Fysisk aktivitet ved reise er den aktivitetsformen som flest gjør mest regelmessig hver dag. Samfunnsøkonomiske beregninger viser at innbyggerne i Norge kan vinne drøyt [400 000 ekstra kvalitetsjusterte leveår](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vunne-kvalitetsjusterte-levear-qalys-ved-fysisk-aktivitet/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf/_/attachment/inline/1e36cb1f-eeab-40e5-a57a-4ad89173760d:9127e23cfe32fc9d00aa0f74416c59a793b48b2b/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf ) hvert år dersom alle følger anbefalingene for fysisk aktivitet. Det innebærer flere friske innbyggere og flere som lever lenger uten sykdom. Aktive reiser daglig vil for mange være nok. 

### ...og hjelper oss å nå klimamålet
Gjennom [Paris-avtalen](https://snl.no/Parisavtalen) og klimasamarbeidet med EU ønsker Norge å [kutte 50-55 prosent]( https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-325s/?all=true) av sine klimagassutslipp innen 2030.  En tredel av alle utslipp i Norge kommer fra transport. Skal vi må klimamålet må persontransporten vår bli så utslippsfri som mulig. Ett bidrag til dette er at sykling og gange erstatter andre transportformer, der det er mulig.

Dette er det lettest å få til i byer, for her skal vi gjerne ikke så langt. Ifølge beregninger fra Europan Cyclist Federation genererer en 5 km lang sykkelreise 105 gram CO2 (livssyklusanalyse for sykkel + syklistens kaloribehov). Det tilsvarende tallet for en fossilbil er 1.355 gram.


large_IMG_0232 (2).JPG

medium_IMG_0232 (2).JPG

small_IMG_0232 (2).JPG

thumbnail_IMG_0232 (2).JPG

IMG_0232 (2).JPG

### Sparer vi penger, da?
For å finne ut om et tiltak, som for eksempel bygging av nye sykkelveier, er samfunnsmessig økonomisk lønnsomt gjennomføres det en [samfunnsøkonomisk analyse](https://www.vegvesen.no/_attachment/704540/binary/1273191?fast_title=H%C3%A5ndbok+V712+Konsekvensanalyser.pdf) som tar for seg alle fordeler og ulemper for velferden i samfunnet.  Netto nytte er hva samfunnet får igjen av velferdsendringer som tiltaket genererer, etter at kostnadene ved gjennomføring er trukket fra. Hensikten er å finne ut om tiltaket er lønnsomt eller ikke når alle momenter er tatt med. 

Syklister og gående starter med et solid forsprang i disse kalkylene. [Beregninger fra Helsedirektoratet](https://bilfridag.custompublish.com/delte-ut-omvendte-bompenger.5574728-76943.html) viser at den totale velferdsgevinsten for samfunnet kan omregnes til 26 kroner for hver nye kilometer som sykles. Så er det selvfølgelig avgjørende at det som bygges blir brukt av mange, både nå og om 40 år. Jo flere som lar bilen stå og sykler i stedet, jo mer lønnsomt blir det.

Det kan altså lønne seg altså for samfunnet å legge til rette for sykling. Det frigjør plass til andre i trafikken, gir mindre forurensing og bedre folkehelse. Trygge sykkelveier gir også større frihet til å bevege seg rundt for flere. 
**Og det kan lønne seg for deg!** Den aller billigste måten å komme fram på er selvfølgelig å gå. Det har vi ikke alltid tid til. For mange av de daglige reisene og ærendene blir sykkelen da billigst. En bruktsykkel kan du få tak i til prisen av ett eller to månedskort. Utover litt vedlikehold er bruken gratis.


### De som går i brudd
København og Amsterdam blir ofte framhevet som forbilder blant sykkelbyer – eller som utopier det er umulig å kopiere. [Nær halvparten av københavnerne](https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2019/08/10/danskene-velger-sykkelen/) sykler daglig til jobb eller skolen. Men det har ikke alltid vært slik. Syklingen har økt mest de siste årene, etter en langvarig og målbevisst satsing på sykkelveier. Byen har fått 385 kilometer med sykkelstier og flere [ekspressruter](https://supercykelstier.dk/) for syklister.

[Flere undersøkelser](https://www.toi.no/getfile.php/1350648-1561110522/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2019/1697-2019/1697-2019_Sammendrag.pdf) viser denne sammenhengen. Når det blir enklere og raskere å komme fram på sykkel, og når det oppleves trygt nok, så kommer syklistene. En måling i tre norske byer viste [31 prosent mer sykling](https://www.toi.no/publikasjoner/separate-sykkelanlegg-i-by-effekter-pa-sikkerhet-fremkommelighet-trygghetsfolelse-og-transportmiddelvalg-article33512-8.html) i gater som ble tilrettelagt for syklister. Når det planlagte sykkelveinettet i Oslo er ferdig utbygd kan sykkeltrafikken øke med nær 30 prosent, ifølge en [beregning fra 2017](https://www.toi.no/getfile.php/1350648-1561110522/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2019/1697-2019/1697-2019_Sammendrag.pdf). 


large_IMG_0260 (2).JPG

medium_IMG_0260 (2).JPG

small_IMG_0260 (2).JPG

thumbnail_IMG_0260 (2).JPG

IMG_0260 (2).JPG

### Hovedfeltet vokser
Men allerede i 2020 kom oslofolk prognosene i forkjøpet. Trafikken over sykkeltellerne steg med 36 prosent på ett år. Økningen var størst på høsten, også i de mest regnfulle månedene. Bakgrunnen var selvfølgelig at mange ville unngå å reise kollektivt under koronapandemien. Samtidig viste det at det er mulig for mange flere å velge tohjulingen.

[Sykkeltellerne](http://www.eco-public.com/ParcPublic/?id=3936) står ved et utvalg av sykkeltraseene rundt om i byen.  Fra 2014 til 2020 har antallet sykkelturer økt med 77 prosent. [Oslos sykkelstrategi](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13137178-1538031274/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Plan%20for%20sykkelveinettet%20i%20Oslo.pdf) ble vedtatt i 2015, og planen er å få et [sammenhengende sykkelveinett](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13137178-1538031274/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Plan%20for%20sykkelveinettet%20i%20Oslo.pdf) på over 500 kilometer. Målet for Oslo er at hver fjerde reise i byen skal skje på sykkel i 2025. Før koronaåret 2020 lå andelen på 7 prosent. Nasjonalt er målet at sykkeltrafikken i de store byene bør være på 20 prosent i 2023.

I  [Klimaundersøkelsen for 2020](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimaundersokelsen-2020-rapport-KlimaOslo.pdf) svarte 1 av 4 av de valgte sykkel framfor andre transportformer i større grad i 2019 enn året før. En [holdningsundersøkelse](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13365524-1585914377/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Statistikk%2C%20analyse%20og%20sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelser/Holdningsunders%C3%B8kelse%20om%20%C3%A5%20sykle%20Oslo%202020.pdf) fra 2020 viser at 88 prosent av Oslos befolkning er positive til at kommunen jobber for å få flere til å sykle i byen. I samme undersøkelse kommer det frem at stadig flere mener at det er trygt å sykle i hovedstaden. I 2014 svarte 9 prosent ja til dette, mens tallet er steget til 28 prosent i 2020.


### Tilretteleggingen er ikke for først og fremst for dem
Det stemmer at syklingen i byene har vært dominert av voksne menn som har syklet til jobb. Samtidig [viser undersøkelser](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/131909-1583240646/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Statistikk%2C%20analyse%20og%20sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelser/Underlagsrapport%20sykkelstrategien%3A%20Kartlegging%20av%20dagens%20og%20morgendagens%20syklister.pdf) at mange flere kunne tenke seg å sykle, men at de ikke har opplevd det som trygt nok. De har blant annet ønsket seg høyere standard på sykkelveiene, sikrere passering av kryss og bedre sykkelforhold om vinteren. 

Et hovedmål i Oslos sykkelstrategi er å få flere grupper av befolkningen til å sykle. Tilrettelegging for trygg sykling øker transportmulighetene for de som ikke har råd eller mulighet til å bruke privatbil, eller der kollektivtilbudet ikke er godt nok. Et sammenhengende og trygt sykkelveinett kan få flere kvinner, barn og eldre til å sykle, spesielt der man slipper å sykle i veibanen. Derfor har politikerne vedtatt den såkalte [Oslostandarden](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13255100-1536228895/Tjenester%20og%20tilbud/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Byggesaksveiledere%2C%20normer%20og%20skjemaer/Oslostandarden%20for%20sykkeltilrettelegging.pdf) for hvordan dette skal gjøres i byen.



### Strøm av nye pedaltråkkere
Samtidig har det skjedd en liten teknologisk revolusjon de siste fem årene. Elsykkelen har forandret hva det vil si å sykle. Mange som tidligere vegret seg fordi det var for slitsomt eller fordi de ikke ønsket å bli svette, kan nå kruse rolig opp bakkene med rak rygg og et smil om munnen. Bare i 2020 ble det solgt over [90 000 elsykler](https://www.p4.no/nyheter/elsykkel-salget-til-himmels/artikkel/820675/) i Norge. Det er en utvikling som vil gi oss mange forskjellige typer syklister som sykler lengre turer i årene framover.

large_einar.jpg

medium_einar.jpg

small_einar.jpg

thumbnail_einar.jpg

einar.jpg

Hva skal vi med alle sykkelveiene?

"Sykkelveier er dyrt og bortkastet"

fly.svg

large_txt_gronnvasking_00000.jpg

medium_txt_gronnvasking_00000.jpg

small_txt_gronnvasking_00000.jpg

thumbnail_txt_gronnvasking_00000.jpg

txt_gronnvasking_00000.jpg

Det er ikke rart vi forbrukere blir forvirret av alt grønn-snakket og de mange klimavennlige begrepene som florerer i markedsføringsspråket og ellers i samfunnet rundt oss. Det snakkes med utestemme om grønne lån, om klimanøytrale bedrifter og selskaper som «tar bærekraft på alvor». Alt dette grønne som høres så flott ut, er det bare snakk? Altså - er det samsvar mellom det bedriften sier og det bedriften gjør, og betyr påskriften klimanøytral at det virkelig ikke slippes ut CO2? Står det noe med liten skrift her et sted eller? 

Selv om bedrifter viser sin aller grønneste side i markedsføringsøyemed så er det noen som gjør det de sier de gjør, mens andre igjen bedriver det vi kaller grønnvasking. **Grønnvasking betegnes som er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker.** For å motvirke dette har folk i næringslivet selv utarbeidet *Grønnvaskingsplakaten*. [Over 300 bedrifter har til nå stilt seg bak](https://gronnvasking.no/). En rekke organisasjoner har bidratt, som ZERO, Skift, WWF Verdens naturfond, Framtiden i våre hender og Forbrukertilsynet. 

*Grønnvaskingsplakaten *er ikke et sett med lover, men en rettesnor og veileder inspirert av bloggernes “Sunn fornuft” og pressens “Vær varsom”-plakat. Bedriftene som har underskrevet samles flere ganger i året for å diskutere tiltak mot grønnvasking i egne bedrifter. og 

Plakaten definerer begrepet «grønnvasking» bredere enn til å bare handle om klima og miljø. Den er laget for å kunne favne alle FN’s 17 bærekraftsmål. Altså – hvis bedriften utad påstår de er opptatte av mangfold, men ikke gjør noen faktiske grep i virksomheten, bedriver de grønnvasking.  



large_grønnmaling.jpg

medium_grønnmaling.jpg

small_grønnmaling.jpg

thumbnail_grønnmaling.jpg

grønnmaling.jpg

## Her er grønnvaskingsplakatens 10 bud 

1. Vær ærlig og etterrettelig 
2. Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen 
3.  Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man ikke har tatt reelle grep 
4. Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker 
5. Vær varsom med å bruke en stor del av markedsføringsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket 
6. Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast 
7.  Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler 
8. Vær forsiktig med uttrykk som “bedre for klima”, “bedre for naturen”, “bedre for miljøet” osv 
8. Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på 
10. Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft. 

large_girl-925470_1920.jpg

medium_girl-925470_1920.jpg

small_girl-925470_1920.jpg

thumbnail_girl-925470_1920.jpg

girl-925470_1920.jpg

Det er en rekke sertifiserings- og merkeordninger du kan se etter når du kjøper produkter og tjenester.  Driver du en bedrift, kan du bruke ordningene til å gjøre driften miljøvennlig.   Sertifiseringsordningene krever dokumentasjon for at produksjonen skjer miljøvennlig og med gode arbeidsforhold. 

Det er forskjell på **miljømerker** og **miljøstyringssystemer**. Et miljøstyringssystem skal hjelpe en produsent til å ha orden i eget hus, mens et miljømerke skal sammenfatte miljøinformasjon og gjøre det enklere for deg som forbruker å vite hva du kjøper.  
![Miljøfyrtårn.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/Miljofyrtarn_ef77b9daa5.png)


- **Miljøfyrtårn** er et miljøstyringssystem og norsk miljøsertifiseringsordning som opererer med et sertifikat for virksomheter. Det er mer enn 7000 virksomheter er [sertifisert som Miljøfyrtårn](https://www.miljofyrtarn.no/) – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser. 

- Den internasjonale standarden** ISO 14001 **kan likne Miljøfyrtårn. Dette er også et [verktøy for å nå miljømål](https://verify.no/iso-14001-miljosikring/?gclid=Cj0KCQjwytOEBhD5ARIsANnRjVir0oJHbBE3AnINAwiVBtj_bUhXyzOE410wh_jdkpBIh73jGUcTDuoaAlojEALw_wcB) på en arbeidsplass. Bedrften eller organisasjonen må jevnlig dokumnetere at de etterlever kravene, elles kan de miste sertifiseringen. 

- Et annet miljøstyringssystem er det europeiske **EMAS**, som likner ISO 14001 og er et ledelsesverktøy for bedrifter som vil evaluere og forbedre miljøprestasjonene sine. 

Når det gjelder miljømerkeordninger finnes det mange, og det er lett å gå i surr. Her er noen viktige: 

![svane.jpg](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/svane_8a21953159.jpg)

- **Svanemerket** er en merkeordning du kan se etter på baksiden av produktet du tenker å kjøpe. [Svanemerket](https://www.svanemerket.no/) er det offisielle nordiske miljømerket, og ordningen ser på hele produktets reise og alle miljøproblemene som oppstår underveis. Det settes krav til forvaltning av råvarer, bruk av energi og kjemikalier, trygghet og kvalitet under bruk, og god nedbrytbarhet på avfallet.  
![msc-homepage-logo.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/msc_homepage_logo_01b680953e.png)


- Skal du handle fisk og sjømat? Se etter **MSC**-merking. Da vet du at maten kommer fra en [levedyktig fiskebestand](https://www.msc.org/no/) og ble fanget av et ansvarlig fiskeri som ivaretar hav- og livsmiljøet rundt. 

- Ferske råvarer? Se etter merkeordningen **Nyt Norge**, som er det offisielle informasjonsmerket for norsk mat og drikke. Merkeordningen skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge kortreist.  Merket garanterer at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det – og at maten er produsert og pakket i Norge 
![Fairtrade S.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/Fairtrade_S_43998a97e6.png)


- **Fairtrade**-merket er en merkeordning  for å vise at råvareproduserende bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og at råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk. [Fairtrade-merket](https://www.fairtrade.no/) finner du på et stort antall produkter innen mange kategorier som blant annet mat, drikke, tekstil og blomster.  

Har du hørt bedrifter bruke uttrykket «vi har blitt klimanøytrale», og lurt på hva de legger i det? Hør her! 

**Klimanøytral/ karbonnøytral** betyr å ha et netto null karbonavtrykk. Netto nullutslipp oppnås når menneskeskapte utslipp av klimagasser til atmosfæren er like stort som opptaket av klimagasser fra atmosfæren, for eksempel i skogen, over en spesifisert periode. - Altså ingen enkel jobb for en bedrift. Da må de enten eliminere sine utslipp totalt, eller jobbe med å kompensere utslippene gjennom andre prosjekter. 

**Klimapositiv **er å ta det enda et skritt lenger, altså du skal fjerne mer CO2 enn det du slipper ut. En klimapositiv situasjon er når opptak av klimagasser fra atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet, er større enn det menneskeskapte utslippet til atmosfæren over en spesifisert periode.  

**Klimakompensert** betyr høyst sannsynlig at det <u>ikke </u>er kuttet i utslippene som skapes ved at du kjøper denne varen eller tjenesten. I stedet vil den du handler hos forsøke å nøytralisere disse utslippene ved å kutte like store utslipp et annet sted i verden. Det kan for eksempel innbære at produsenten betaler for skogplanting. Trærne suger til seg CO2 fra lufta og lagrer det, og slik kan bedriften telle det med i klimagassregnskapet. Du som forbruker må avgjøre om du synes dette er bra nok, eller om du vil velge en annen leverandør som har klart å kutte i egne utslipp.  

**Bærekraftig** produksjon innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når man lager en vare. Du har en bærekraftig utvikling når utviklingen dekker behovene uten å gå på kompromiss med fremtidige generasjoners sjanse til å oppfylle sine egne behov og balanserer sosiale, økonomiske og miljøutfordringer (IPCC, 2018). Det betyr altså at en bedrift må gjøre gode valg for hvor produkter skal produseres, hva produktet skal lages av og under hvilke sosiale forhold skal produktet fremstilles. Samtidig er det sjeldent at man gjør alt selv når man lager et produkt. Man samarbeider ofte med ulike aktører i flere steg. For å ha en bærekraftig produksjon må bedriften sørge for at de aktørene en samarbeider med også opererer på en bærekraftig måte. 


large_shopping-2411667_1920.jpg

medium_shopping-2411667_1920.jpg

small_shopping-2411667_1920.jpg

thumbnail_shopping-2411667_1920.jpg

shopping-2411667_1920.jpg

Noen av landets beste bedrifter på klimaarbeid har klimanøytral og til og med klimapositivitet som mål.  Og de er bærekraftige.  

Hårete mål, ja visst! Og de jobber beinhardt og strategisk for å få det til også (det heier vi på!). Det er ingen lett sak å være i front for ny utvikling, og stadig flere selskaper tar klima på alvor - i alle ledd.  

Men ikke alle er forbilder.  Noen bedrifter gjemmer seg bak ordene, og serverer glansbilder av ren natur og vindmøller i solnedgang - og klimakompenserer utslippene i form av treplanting eller tilsvarende prosjekter.  

Det er derfor må vi må være detektiver! Sjekk hjemmesiden til selskapet. Der bør det stå hva de allerede har gjort. Viktigere enn flotte ord og løfter om hva de skal gjøre, er altså hva de har gjort. Har de egentlig kuttet i de største utslippene sine? Er de transparente og innrømmer at de er en del av problemet?  

Hvis vi blir observante forbrukere tør ikke selskaper å grønnvaske seg. 

## Viste du dette: Klimagassene virker forskjellig
*De ulike klimagassene, eksempelvis CO2, metan og lystgass, har ulik styrke og påvirkning på klimaet. I et klimagassregnskap eller -budsjett regnes de om til CO2-ekvivalenter for å kunne sammenlignes. Oppvarmingseffekten til hver av disse klimagassene avhenger av omregningsfaktoren som blir brukt, for eksempel om det er det det globale oppvarmingspotensialet, globale tempraturendringspotensiale eller andre faktorer – og at man ser på lik tidshorisont. Ofte ser man på det globale oppvarmingspotensialet klimagassene har over 100 år (IPCC, 2018).*

Her er rådene du trenger for å bli en klimavennlig forbruker

Grønnvasking eller reelle kutt?

«Det er umulig å finne ut hva som egentlig er klimavennlig, for alle driver med grønnvasking»  

batteri_6ddba10dbd.svg

large_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

medium_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

small_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

thumbnail_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

**Privatbiler, drosjer, varebiler, lastebiler, busser, ferger, anleggsmaskiner og sykler – det finnes snart ikke det kjøretøyet som ikke blir elektrisk. Det er bra for klimaet. Derfor produseres det også mange flere store og kraftige batterier enn før. Hva skjer med dem når de er brukt?**

Nesoddbåten er Norges mest trafikkerte passasjerferge. Den er også full av batterier, etter at den ble elektrisk i 2019.

large_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

medium_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

small_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

thumbnail_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

Nesoddferga, elbåt (M).JPG

Dette var nok en vanlig mistanke for noen år siden. Det var vanlig å garantere at batteriet i elbiler skulle holde i fem år uten å miste for mye kapasitet. Senere ble det hevet til åtte år. Erfaringene viser at batteriene stort sett holder lenger enn man trodde. Det er noen forskjeller mellom modellene, men Nissan har for eksempel beregnet at batteriene i den populære Leaf-en [varer i 22 år](https://motor.no/elbil-lading-nissan/batteriene-holder-dobbelt-sa-lenge-som-bilen/111356). Til sammenligning regner de med at selve bilen har en gjennomsnittlig levetid på 10 år. 

Vi har dermed ikke fått så mange brukte batterier fra elbiler å ta hånd om - ennå. Fortsatt er det under ti år siden elbilsalget virkelig tok av i Norge. I 2020 var [mer enn halvparten](https://www.elbil24.no/nyheter/det-norske-elbilsalget-vekker-internasjonal-oppsikt/73254181) av alle nye biler i Norge rene elbiler. Det store volumet av brukte batterier fra elbiler kommer altså om noen få år. Selv når de har gjort jobben sin i bilen, så kan mange leve videre som batterier andre steder. Brukte elbilbatterier egner seg godt til lagring av for eksempel solenergi. Oslo kommune har flere anlegg der strøm fra solceller lagres i brukte elbilbatterier og brukes når det er behov. [Et av dem](https://www.klimaoslo.no/2019/05/13/gamle-elbilbatterier-brukes-bislett-stadion/) finner du på Bislett stadion. 


Et helt batteri med batterier. Dette skapet står på Bislett stadion, og er fullt av brukte elbilbatterier som lagrer strøm fra solcellene på taket.

large_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

medium_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

small_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

thumbnail_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

Alle batterier regnes som farlig avfall. Det betyr at du ikke skal kaste dem i restavfallet, men levere dem i butikken eller på en gjenbruksstasjon. For de tunge og store batteriene fra elektriske kjøretøy har vi [et eget system](https://autoretur.no/behandles-batteriet-videre/) i Norge, som bilbransjen er med på. Det er viktig å hindre lekkasjer til naturen, men også at noen skader seg. Batteriene kan eksplodere ved feil håndtering. 

Alle batteriene sendes derfor på en sikker måte til [Batterireturs anlegg i Sandefjord](https://www.youtube.com/watch?v=0-sQ4rd4dEU). Her blir de først tappet for energien de fortsatt har lagret, og den [“sluttstrømmen”](https://www.facebook.com/watch/?v=2122232694496135) utnyttes til oppvarming av anlegget. Så demonteres batteriene, før innholdet sendes til [gjenvinning ute i Europa](https://batteriretur.no/batteriretur-utvider-sitt-resirkuleringsnettverk-til-europa/). 

Batterier i el-kjøretøy inneholder en rekke forskjellige metaller. Noen av dem har vi begrensede mengder av. Det gjelder spesielt kobolt, der størstedelen av verdens forekomst finnes i Den demokratiske republikken Kongo. Utvinning av denne verdifulle råvaren har ofte medført både forurensing, helsefarlig arbeidsmiljø og barnearbeid. Det forskes intenst på batteriteknologier som krever mindre eller ingen bruk av kobolt. Heldigvis er det fullt mulig å gjenvinne kobolt fra brukte batterier til nye. 

Kobolt brukes i [litium-ion-batterier](https://www.tu.no/artikler/hvordan-fungerer-litiumholdige-batterier-br/454352), som du finner i de aller fleste elbiler, men også i elektronikk som mobiltelefoner og laptop-er. Batteriene inneholder også stoffer som litium, nikkel, grafitt og aluminium. Alle kan utnyttes på nytt, hvis de blir skilt ut i en gjenvinningsprosess. Nå konkurrerer flere aktører om å klare å [gjenvinne mest mulig av disse batteriene](https://forskning.no/elektronikk-energi-miljoteknologi/forskere-vil-resirkulere-alt-litium-fra-elbiler/1606041). 

I Fredrikstad kommer det et anlegg som skal gjøre denne prosessen,  i stedet for at vi sender de demonterte batteriene til utlandet. [Pilotanlegget](https://www.elbil24.no/nyttig/skal-gjenvinne-minst-90-prosent/73255996) får statlig [støtte fra Enova](https://batteriretur.no/enova-stotte-til-gjenvinningsverk-hos-hydrovolt-batteriretur/). Ambisjonen er at minst 85 prosent av innholdet i batteriene skal gjenvinnes. I Finland har de teknologi til å gjenvinne [95 prosent av metallene](https://www.fortum.no/media/2020/12/fortum-oker-igjen-gjenvinningsgraden-av-litium-ionbatterier) fra litium-ion-batterier. I Singapore åpnet nylig [en fabrikk](https://www.straitstimes.com/singapore/environment/new-battery-recycling-facility-a-first-in-singapore-and-south-east-asia) som kan ta imot og gjenvinne 14 tonn med slike batterier hver dag. 

Salget av elbiler har økt kraftig i Norge de siste årene. Nå øker også den norske innsatsen for å gjenvinne batteriene.

large_Klimaoslo-64 M.jpg

medium_Klimaoslo-64 M.jpg

small_Klimaoslo-64 M.jpg

thumbnail_Klimaoslo-64 M.jpg

Klimaoslo-64 M.jpg

For miljøet vil det alltid lønne seg å bruke metaller om igjen i stedet for å utvinne nytt. Det sparer naturinngrep. For klimaet vil gjenvinning og resirkulering også vanligvis være det beste, spesielt hvis energien som brukes er fornybar og transportavstandene ikke er for lange.  I Norge lager vi strøm av vannkraft og vi har flest elbiler i verden, sett i forhold til folketall og bilpark. Vi ligger også i verdenstoppen på elbusser, og utvikling av el-ferger. Dermed har vi snart et stort antall brukte batterier fra el-kjøretøy - klare for gjenvinning. 

Dette kan gjøre det lønnsomt å satse på [gjenvinning i Norge](https://www.toi.no/transport-technology-and-environment/significant-recycling-of-ev-batteries-10-years-away-in-europe-sooner-in-norway-article36229-1314.html). Et stort volum gjør det lettere å få fortjeneste. Batteriene inneholder råvarer som trengs til nye batterier. De er det etter hvert mange som har lyst til å [produsere i Norge](https://www.nrk.no/mr/batterier-i-europeiske-elbiler-lages-av-kullkraft-fra-asia-og-usa-1.15356167). Både i [Arendal](https://www.nrk.no/sorlandet/legger-batterifabrikk-til-eyde-energipark-i-arendal-1.15300917) og [Mo i Rana](https://presse.enova.no/pressreleases/enova-stoetter-freyr-med-142-mill-til-pilotering-av-fremtidsrettet-batteriteknologi-3078069) planlegges det store batterifabrikker. Selskapene bak en tredje vurderer fortsatt [hvor i landet den bør ligge](https://www.nrk.no/vestland/20-kommuner-videre-i-kampen-om-batterifabrikken-til-equinor_-hydro-og-panasonic-1.15419525). Det kan dermed bli en [sirkulærøkonomi med mange nye arbeidsplasser](https://www.nho.no/siteassets/veikart/rapporter/gronne-elektriske-verdikjeder_final.pdf). Råvarene utvinnes fra gamle batterier, leveres til produksjon av nye, og disse batteriene havner i norske kjøretøy. 

"Alle batteriene fra el-kjøretøy blir et giftig søppelberg"

car.svg

Derfor er elbiler mer klimavennlige, forklarer Emilie.

large_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

medium_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

small_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

thumbnail_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

Elbil_ikke_bra_for_klima.png

large_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

medium_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

small_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

thumbnail_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

Elbiler belaster ikke klimaet mer enn bensin- og dieselbiler, heller ikke når vi regner med produksjonen. Det er riktig at det slippes ut litt mer klimagasser for hver elbil som lages på fabrikken enn for hver bensin- eller dieselbil. Det skyldes blant annet at batteriproduksjonen gir ganske høye utslipp. Til tross for dette blir klimabelastningen over tid mye mindre med en elbil. Spesielt hvis du  lader bilen med strøm som er ren og fornybar, som vi gjør her i Norge. 

En studie fra [Union of Concerned Scientists](http://www.ucsusa.org/clean-vehicles/electric-vehicles/life-cycle-ev-emissions#.WLdGOW_hCYk) viser at produksjonen av en mellomklasse elbil, for eksempel en Nissan Leaf, og en tilsvarende fossilbil vil gi utslipp på henholdsvis 8 og 7 tonn CO2-ekvivalenter. De største klimautslippene fra en bil kommer imidlertid fra perioden den er i bruk. Etter 6-16 måneders kjøring vil en elbil ha spart inn de ekstra utslippene fra produksjonen. Samme studie sier at en elbil som lades med amerikansk strømmiks, vil ha halvparten så store utslipp som en tilsvarende fossilbil.

[Flere andre studier](https://www.faktisk.no/faktasjekker/XDR/elbiler-har-sma-om-noen-miljofordeler) viser det samme. [Denne ferske, nederlandske studien](https://www.dropbox.com/s/xblk4g7zeboa7v7/englisch_Studie%20EAuto%20versus%20Verbrenner_CO2.pdf?dl=0)  peker på at levetiden til bilbatteriene er blitt lengre og at strømproduksjonen i Europa stadig blir mer klimavennlig. Dermed øker elbilen forspranget. En elbil som går på strøm fra vannkraft, er langt mer miljøvennlig enn en elbil som går på strøm fra kullkraft. Men selv dersom man stiller inn energimiksen til kun å komme fra kull, er utslippene fra elbilene fortsatt i snitt langt lavere enn for fossilbilene.

En årsak til dette er at [elmotoren er mer effektiv enn forbrenningsmotoren](https://cleantechnica-com.cdn.ampproject.org/c/s/cleantechnica.com/2020/06/10/this-stunning-chart-shows-why-battery-electric-vehicles-win/amp/). Elbilen bruker altså mindre energi på å kjøre en mil enn bensin- eller dieselbilen. Også produksjonsutslippene for batteriene vil reduseres etter hvert som strømforsyningen blir mer fornybar. Teslas «Gigafactory», verdens største batterifabrikk, skal for eksempel etter planen [utelukkende drives av fornybar energi](https://www.digitaltrends.com/cars/tesla-gigafactory-will-use-massive-solar-array/).

Det beste for klimaet er at du går, sykler eller reiser kollektivt dit det er mulig. I det du kjøper ny elbil øker ditt personlige klimaavtrykk automatisk. Likevel -  dersom du er avhengig av bil i hverdagen, slipper du ut langt mindre klimagasser med en elbil enn en fossilbil. Det bidrar til å senke Norges utslipp. Dermed kommer vi nærmere målet vi har meldt inn som en del av Paris-avtalen. Der har de fleste av verdens stater forpliktet seg til å jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader.

Veitrafikken står for 17 prosent av klimagassutslippene i Norge.  [I 2018 var utslippene fra personbiler på 4,7 millioner tonn CO2.](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-veitrafikk/)  Til sammenligning var utslippet fra oppvarming i husholdninger på 0,4 mill. tonn CO2. Samme år lå utslippene fra husdyrproduksjon (kjøttproduksjon) i Norge på 3,2 mill. tonn CO, ifølge en faktasjekk fra Faktisk.no.

[I en metastudie](https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/aa7541/) publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters i 2017 kommer det blant annet frem at det å leve bilfritt er et viktig valg å ta for å minimere egne utslipp, sammen med det å unngå å fly og velge en mer plantebasert diett.  Det finnes altså tiltak som kan gi en større klimagevinst enn å velge elbil fremfor fossilbil. Samtidig er det ingen tvil om at det å velge elbil fremfor fossilbil gir en betydelig gevinst.

Tenk deg at du kjører elbil i Norge, men den er ladet opp med strøm fra Europa, som er laget av blant annet gass og kull. Utslippene går ned her hjemme, men de går likevel ikke opp i Europa. Det skyldes at utslipp fra kraftproduksjon omfattes av [EUs kvotesystem](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimakvoter/eus-klimakvotesystem/). Kvotene begrenser hvor mye som kan slippes ut totalt i Europa for en del sektorer. Bensin og diesel til transport er ikke med i dette kvotemarkedet. Ved å skifte fra fossilbil til elbil flytter du altså klimagassutslippene under kjøringen over i et system som setter et tak på utslippene.  

large_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

medium_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

small_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

thumbnail_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

I tillegg kommer den fysiske strømmen i stikkontakten i Norge nesten utelukkende fra fornybar energi, i hovedsak vannkraft. I 2019 [importerte vi omtrent like mye strøm som vi eksporterte](https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/norge-importerte-mer-enn-vi-eksporterte-i-2019-men-bare-sa-vidt/), og de fleste år har vi overskudd på strøm. På papiret, den såkalte [varedeklarasjonen](https://www.nve.no/energiforsyning/opprinnelsesgarantier/varedeklarasjon-for-stromleverandorer/), kommer derimot strømmen i lang større grad fra fossile kilder som kullkraft, og kjernekraft. Årsaken til dette er salg av såkalte opprinnelsesgarantier til utlandet, som er teknisk diskusjon du kan [lese mer om her](https://www.faktisk.no/artikler/DP/derfor-er-strommen-din-bare-skitten-pa-papiret). 

Uavhengig av strømmiksen [viser livsløpsstudier at elbilen er har lavere klimagassutslipp enn fossilbilen](https://www.faktisk.no/faktasjekker/yXA/nei-klimautslippene-fra-elbiler-i-norge-er-ikke-dobbelt-sa-hoye-som-fra-fossilbiler), selv om man feilaktig legger som premiss at [all strøm kommer fra kull](http://carboncounter.com/) ([hele forskningsartikkelen her](https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/acs.est.6b00177)).

Det er også verdt å merke seg at strømproduksjonen i Europa blir stadig mer fornybar. Målet til EU er at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt innen 2050.

I perioden 2016 – 2019 ble det registrert 60 elbilbranner og 2651 branner i bensin- og dieselbiler, [ifølge tall fra DSB som Faktisk.no](https://www.faktisk.no/artikler/RQ6/innsikt-er-elbilen-en-brannbombe) har fått hentet inn. Tallene er basert på innrapportering fra alle landets brannvesen.

Det viktigste man må gjøre for å redusere sannsynligheten for brann i garasje og parkeringshus er å følge retningslinjene for sikker lading. Det er svært få hendelser der selve elbil-batteriet er årsaken til brannen. Dette vil normalt bare skje som følge av en ytre fysisk skade ved for eksempel kollisjon, ifølge Elbilforeningen.

Hvis det først tar fyr i elbilens batteripakke, kan brannen imidlertid være vanskelig å slokke og vil kreve mye vann over lang tid.

Ifølge [Teslas ulykkesveileder](https://www.tesla.com/sites/default/files/downloads/2016_Model_S_Emergency_Response_Guide_en.pdf) kan det være nødvendig med opptil 11 000 liter vann til for å slukke en batteribrann i en Tesla Model S. De anbefaler også at bilen snus på hodet, slik at det er lettere å sprute vann direkte på batteriet.


En personbil kjørte i gjennomsnitt 11 883 kilometer i 2019, ifølge [Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/klreg ), noe som i snitt utgjorde 3,25  mil per dag. [Reisevaneundersøkelsen fra 2014](https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/transport/reisevaner/reisevaner-2014/_attachment/2662592?_ts=16a0724d700&fast_title=N%C3%B8kkelrapport+-+Reisevaneunders%C3%B8kelsen+2013+%28T%C3%98I%29.pdf ) viser at en gjennomsnittsreise til eller fra jobb i snitt er 16,3 kilometer. 3,25 mil er omtrent [en tiendedel av rekkevidden](https://elbil.no/elbil-2/rekkevidde-pa-dagens-elbiler/) til flere elbilmodeller under norske vinterforhold. Selv elbilene med kortest oppgitt rekkevidde kan kjøre det dobbelte av den gjennomsnittlige daglige kjørelengden for norske bilister.

Markedet for elbiler har eksplodert de siste årene, og de nyeste modellene får stadig lengre rekkevidde. Da bransjebladet Motor vinteren 2020 gjennomførte sin [rekkeviddetest](https://www.motor.no/artikler/elbil-rekkeviddetest-minutt-for-minutt/) oppdaget de at flere elbiler fint klarte å kjøre mellom 30 og 40 mil i temperaturer ned mot minus ti grader. Testen viste også at første generasjons elbiler (2017 og 2018) har en rekkevidde på rundt 20 mil under norske vinterforhold. Det dekker fint behovet til mange som anvender elbilen i hverdagen.

Det norske hurtigladenettet blir stadig bedre og med litt planlegging trenger du heller ikke være redd for å legge ut på langtur i Norge med en elbil. Også nedover i Europa bygges det stadig ut ny ladeinfrastruktur.

I tillegg blir det stadig enklere å få tilgang på bil gjennom flere bildelingsordninger. Så de få gangene man må kjøre langt eller trekke tungt, kan man leie seg en bil kjapt, enkelt og billig.

Norge har nok strøm til å elektrifisere både bilparken, fergene og mer til. [Kraftnettet kan fint tåle flere elbiler](https://www.nve.no/Media/4720/elbil_str%C3%B8mnett_rapport.pdf), spesielt når vi i større grad kan styre når på døgnet bilen lades.

Dersom mesteparten av nybilsalget fra 2025 er elbiler, vil bilene til sammen stå for rundt tre prosent av det norske strømforbruket. Ifølge NVE er det spesielt regionalnettet, det mellomste nivået i kraftnettet, som vil bli hardere belastet enn i dag. Rapporten konkluderer med at strømnettet vil kunne levere strøm til 1,5 millioner elbiler, forutsatt at bilene hovedsakelig lades om natten når strømforbruket eller er lavt.

Statkraft, som er den største produsenten av strøm i Norge, regner samtidig med et [stort og økende kraftoverskudd](https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2019/energi-har-vi-kraft-nok-til-a-mote-fremtiden/) de neste årene i Norge. Statnett mener [elbiler kan hjelpe til å balansere strømnettet](https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2020/elbiler-og-bygg-bidrar-til-balansen-i-stromnettet/) mellom produksjon og forbruk.

Siden elektriske motorer bruker mye mindre energi enn forbrenningsmotorer, så vil vi bruke mindre energi totalt hvis transporten blir hel-elektrisk. Det kan kutte de norske utslippene med seks millioner tonn CO2 årlig i 2030, har NVE beregnet. Det tilsvarer over ti prosent av utslippene i 2015.

Det er et generelt problem at mineraler som benyttes i elbiler kan stamme fra områder der det forekommer barnearbeid. Industrien har blant annet fått [sterk kritikk av Amnesty International](https://www.amnesty.org/en/latest/news/2019/03/amnesty-challenges-industry-leaders-to-clean-up-their-batteries/), som har oppfordret elbilprodusenter til å rydde opp i batteriproduksjonen sin.

Norge ligger på topp i antall elektriske biler per innbygger, og det blir stadig flere [biler](https://www.klimaoslo.no/2020/09/15/brukte-elbiler-i-salg/),  [busser](https://www.klimaoslo.no/2018/03/02/forste-el-leddbuss/) og andre tyngre kjøretøyer som er elektriske og kjører på litiumbatterier. Det samme mineralet finnes også i for eksempel mobiler og bærbare pc-er.

En annen viktig bestanddel i elbilbatteriet er kobolt. Mer enn halvparten av all kobolt i verden finner vi i Den demokratiske republikken Kongo, hvor vi finner mange alvorlige menneskerettighetsbrudd forbundet med gruvedriften. Både voksne og barn som arbeider med å utvinne kobolt risikerer samtidig å få alvorlige helseskader på grunn av koboltstøvet de utsettes for. Selv om utvinningen kan ha store konsekvenser for mennesker og miljø, mener Amnesty at bilindustrien ikke bør avslutte handelsforholdet med leverandører i land som DR Kongo, men heller stille krav om åpenhet og ta ansvar for de menneskerettighetsbruddene som begås.

Tesla er en av bilene som bruker mye kobolt i sin produksjon, men som følge av de etisk problematiske sidene ved mineralutvinningen har bilprodusenten [kuttet koboltinnholdet](https://www.theverge.com/2018/6/21/17488626/elon-musk-cobalt-electric-vehicle-battery-science) i sine batteriet med rundt 60 prosent. Ifølge Elon Musk skal bruken av kobolt fjernes fullstendig fra neste generasjons batterier, men dette er teknisk krevende å få til. Batteriteknologien er stadig i utvikling og det er vanskelig å vite [hvilke råvarer som vil være etterspurt](https://www.reuters.com/article/us-usa-lithium-electric-tesla-exclusive/exclusive-tesla-expects-global-shortage-of-electric-vehicle-battery-minerals-sources-idUSKCN1S81QS) i framtiden. Derfor er det viktig å få på plass åpenhet rundt produksjonsforhold, reguleringer og sertifiseringsprogrammer som kan sikre en bærekraftig batteriproduksjon for mennesker og miljø.

Hørt at elbiler ikke er noe bedre for klimaet?

«Elbiler er ikke bedre for klimaet enn vanlige biler»

sunglasses.svg

Ole Erik oppsummerer hvorfor vi ikke slipper unna konsekvensene av klimaendringer.

large_Det_nytter_ikke_uansett.png

medium_Det_nytter_ikke_uansett.png

small_Det_nytter_ikke_uansett.png

thumbnail_Det_nytter_ikke_uansett.png

Slutt_med_klimahysteriet.png

large_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

medium_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

small_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

thumbnail_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

Den globale oppvarmingen blir tydeligere jo nærmere polene du kommer. Mens gjennomsnittstemperaturen globalt har økt med cirka 1,1 grader siden den industrielle revolusjonen, er økningen i Oslo på 1,5 grader til nå. Samtidig har Oslo blitt 15 prosent våtere det siste hundreåret, og vi har fått mer ekstremvær. Det meste av endringene har skjedd de siste tiårene. 

Forskjellene er enda tydeligere i Nord-Norge, mens de allerede er [dramatiske på Svalbard](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fclimate-in-svalbard-2100). Der har temperaturen økt med hele 4,8 grader bare de siste 40 årene. På den andre siden av kloden, i Antarktis, beregner forskerne at temperaturen stiger [tre ganger raskere](https://forskning.no/antarktis-klima-ntb/sydpolen-temperatur-stiger-tre-ganger-raskere-enn-pa-resten-av-kloden/1707396) enn globalt.

Klimaendringer er [gjennomsnittlige endringer i været](https://www.klimaoslo.no/2018/01/29/forskjell-pa-vaer-og-klima/) over en lengre periode. Den globale gjennomsnittstemperaturen vil ifølge FNs klimapanel fortsette å øke med mellom 1,5 og 4 grader celsius fram mot år 2100, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut i atmosfæren. I Norge kan oppvarmingen bli [ enda større enn dette](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml), hvis ikke verden klarer å kutte kraftig i utslippene.

Det betyr at kommende generasjoner i Norge vil vokse opp med et klima som er ganske annerledes enn besteforeldrene og oldeforeldrene gjorde. **Gjør det noe?**

De siste årene har vi i Norge fått eksempler på snøfattige vintre, tørkesomre, kraftigere regnskyll og store vårflommer. Selv om vi ikke kan slå fast at dette bare skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier forskningen at vær som dette vil oppstå oftere i et varmere klima. Vi må forberede oss på at det vi i dag kaller ekstremvær blir mer vanlig framover. Det får konsekvenser.

I Oslo er det ventet mer nedbør, og økningen vil først og fremst skje ved [hyppigere og kraftigere styrtregn](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus). Byer er fulle av asfalt, betong og andre tette flater. Avløpsrørene er mange steder ikke store nok til takle disse vannmengdene. Dermed kan ikke overvannet trekke ned i bakken så lett, og vi får flom og oversvømmelser. Det kan [blant annet gi](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimatilpasning_Klimasaarbarhetsanalyse_Kortversjon.pdf) stengte veier, skader på bygningen og problemer for kollektivtrafikken. Et [varmere, våtere klima](https://www.klimaoslo.no/2019/01/09/klimasarbarhetsanalysen-for-oslo/) året gjennom kan også gi flere fukt- og råteskader i husene vi bor i.

I hele landet vil risikoen stige for jordskred og steinras. Det er selvfølgelig farlig for liv og helse, i tillegg til at det kan gjøre store materielle skader. Vi kan også vente oss oftere hetebølger og lange tørkeperioder, som vi ikke har vært vant til her nord. Det kan blant annet gå ut over både [vannkvaliteten](https://forskning.no/forurensning-klima-naturressursforvaltning/drikkevannet-kan-bli-darligere-av-klimaendringene/1735304) og tilgangen til nok, rent drikkevann.

Slike hyppigere hendelser med ekstremvær kan også skape problemer for matproduksjonen. Det blir vanskeligere for bonden å planlegge, og avlingene kan bli ødelagt av tørke, råte, sykdom eller uvær i løpet av sesongen. På Svalbard har klimaendringene allerede fått konsekvenser. [Deler av Longyearbyen må flyttes](https://www.klimaoslo.no/2020/02/09/klimatilpasning-svalbard-oslo/) og bygges opp igjen, fordi bakken tiner og trepålene som husene står på råtner.


large_regn_fotgjenger.jpg

medium_regn_fotgjenger.jpg

small_regn_fotgjenger.jpg

thumbnail_regn_fotgjenger.jpg

regn_fotgjenger.jpg

Alt dette er likevel utfordringer som det er mulig å løse, hvis vi tilpasser oss i tide. Det vil kreve mye ressurser og god planlegging, men vi er heldig stilt i Norge. Krisen blir tydeligere hvis vi ser oss rundt:

I 2020 har vi hatt historisk kraftige skogbranner i Australia, Sibir og på vestkysten av USA. De har lagt enorme områder øde, kostet både mennesker og mange [millioner av dyr livet](https://forskning.no/dyreverden-ntb/de-australske-skogbrannene-kan-ha-drept-eller-fordrevet-tre-milliarder-dyr/1718234), og forurenset lufta over store distanser. Selv om enkelte av brannene kan ha blitt startet av mennesker, så har [omfanget blitt så stort](https://www.nilu.no/2019/05/vi-ma-forvente-flere-skogbranner/) på grunn av hete og langvarig tørke. Dette er naturfenomener som klimaendringene forsterker.

Samtidig har andre områder hatt uvær og nedbør i en skala de ikke har opplevd før. I USA har det i 2020-sesongen vært så mange atlantiske stormer og orkaner at meterologene i slutten av september hadde [brukt opp den alfabetiske lista](https://public.wmo.int/en/media/news/2020-hurricane-season-exhausts-regular-list-of-names) med navn på uværene de hadde klare. 

Klimaendringene er en stor [trussel mot naturmangfoldet](https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/klima-og-natur-henger-sammen/id2722684/) i verden. [1 million arter er truet](https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment) av utryddelse som følge av at vi ødelegger naturområder og av klimaendringer, ifølge FNs Naturpanel. Det slår fast at klimaendringer allerede har ført til forørkning og erosjon, tap av vegetasjon, branner og tining av permafrost og svekker sikker tilgang til mat.

Havet endrer seg dramatisk, som en del av klimaendringene. Mye av den den ekstra mengden CO2 som er sluppet ut de siste 150 årene er tatt opp i havet. Da blir vannet surere. I tillegg har også [gjennomsnittstemperaturen i havet steget](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/klimaendringer-og-havet/), mens oksygeninnholdet synker. Dette gir kraftige utslag for plante- og dyrelivet flere steder. Store økosystemer, som korallrevene, kan forsvinne fordi de ikke tåler alle disse endringene.

Klimaendringer gjør at isen på Grønland og i Antarktis [tiner like raskt](https://forskning.no/arktis-gronland-klima/issmelting-i-takt-med-worst-case-scenario/1735992) som forskerne anslo ville være det verst tenkelige scenarioet.  Det fører til havstigning. Med fortsatt høye utslipp i verden anslår [FNs klimapanel](https://www.ipcc.ch/srocc/) at [havet vil stige](https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1476/m1476.pdf) med mellom 61 til 110 cm i snitt innen århundreskiftet. Det vil gi store problemer for en rekke kystområder, og mange mennesker kan miste livsgrunnlaget eller måtte flytte.

Heller ikke her hjemme slipper vi unna havstigning. I [Oslofjorden](https://www.klimaoslo.no/2020/06/03/hav-og-klima-pavirker-hverandre/) kan havnivået bli [47 cm høyere](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimasarbarhetsanalyse-for-Oslo.pdf) enn i dag. Det kan føre til økte materielle skader fra bølger og ved stormflo og oversvømmelser. 

**Klimakrisen er merkbar allerede, men vi vet hva som skal til for å begrense den**

"Klimakrisen er overdrevet"

«Det er ikke så farlig med klimakrisen»

money.svg

Derfor kan klimatiltak være lønnsomt, forklarer Emilie.

large_Klimatiltak_for_dyrt.png

medium_Klimatiltak_for_dyrt.png

small_Klimatiltak_for_dyrt.png

thumbnail_Klimatiltak_for_dyrt.png

Klimatiltak_for_dyrt.png

large_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

medium_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

small_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

thumbnail_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Etter den industrielle revolusjonen har verden opplevd en enorm økonomisk vekst, samtidig som utslippene av klimagasser har eksplodert. Det er naturen som har tatt regningen. Gjennom [FNs klimakonvensjon](https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-klimakonvensjon) har verdens stater slått fast at dette ikke kan fortsette. Konsekvensene av klimaendringene blir for alvorlige. 

Klimaendringene går ut over både [naturmanfold](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-naturmangfold/), [matproduksjon](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-matsikkerhet/), velstand og [helse](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-helse/).  I [Paris-avtalen](https://snl.no/Parisavtalen) er målet å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader. [FNs klimapanel](https://www.ipcc.ch/) har beregnet at det er store fordeler hvis vi klarer å [begrense temperaturstigningen til 1,5 grader](https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/). Men det krever at verdens utslippsregnskap går i null rundt 2050, og etter det må vi suge store mengder CO2 ut av atmosfæren for å stabilisere klimaet fram til århundreskiftet.  



Allerede nå skaper klimaendringer problemer mange steder i verden. Ekstremvær, som orkaner og sykloner, styrtregn, tørke og hetebølger er blitt mer sannsynlig på grunn av endringer i klimaet. Det utløser blant annet flom, skred og skogbranner. Årlig må [over 20 millioner mennesker i snitt](https://www.internal-displacement.org/sites/default/files/publications/documents/201905-disaster-displacement-global-review-2008-2018.pdf) forlate hjemmene sine, midlertidig eller for godt, på grunn av naturkatastrofer utløst av været. Det er [over dobbelt så mange](https://www.internal-displacement.org/events/climate-change-and-human-migration) som drives på flukt av kriger og konflikter.

Også i Norge merker vi klimaendringene, og vi må forberede oss på konsekvensene. I Oslo kan vi vente oss[ hyppigere og kraftigere styrtregn](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus). Det kan skape [oversvømmelser og jordskred](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimatilpasning_Klimasaarbarhetsanalyse_Kortversjon.pdf). Et varmere og fuktigere klima, med lite kulde om vinteren, kan også føre til flere råteskader i bygninger.  Måten vi bygger byen på må tilpasses det nye klimaet. Det betyr blant annet å sørge for at [overflatevannet har et sted å renne](https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/kampen-mot-flomvannet-alle-ma-delta#gref), slik at det ikke skader bygninger, veier, kollektivtrafikk eller mennesker, i verste fall. Dette er også tiltak som koster penger, men det er dyrere å reparere flomskader.

CO2 holder seg lenge i atmosfæren og bidrar til oppvarmingen gjennom [drivhuseffekten](https://cicero.oslo.no/no/solveig-og-bjorns-klimaskole). Den mengden med CO2 eller andre klimagasser vi unngår å slippe ut nå, hindrer vi altså i å gjøre skade på klimaet i årevis framover.  Flere studier, [blant andre denne](http://mudancasclimaticas.cptec.inpe.br/~rmclima/pdfs/destaques/sternreview_report_complete.pdf), har vist at det er billigere for verdensøkonomien å gjøre raske kutt i utslippene enn å la være.

Norge har forpliktet seg til minst å [halvere landets utslipp til 2030](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-forsterker-klimamalet-for-2030-til-minst-50-prosent-og-opp-mot-55-prosent/id2689679/). Dette gjør vi i samarbeid med EU. En del av disse utslippene kan vi [betale andre europeiske land for å kutte](https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/sep/innsatsfordelingsforordningen/id2517921/), og likevel [regne dem som «våre» kutt](https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/klimakvoter/id2076655/). Mye av kuttene skal imidlertid gjøres her hjemme. I Oslo er målet å bli en tilnærmet [nullutslippsby i 2030](https://www.klimaoslo.no/2020/05/27/oslos-nye-klimastrategi/). 

For å nå disse målene må utslippene kuttes mange steder, både hos næringslivet, befolkningen og det offentlige. Hvordan kan vi slutte å bruke bensin og diesel når vi skal flytte på oss eller frakter varer? Hvordan sørger vi for at tingene våre får lang levetid eller gjenbrukes? Hvordan kan vi [bygge uten utslipp](https://www.youtube.com/watch?v=NaQ8etJIU6k&t=10s), kan vi bruke mer klimavennlige materialer og kan bygningen [lage sin egen energi](https://www.klimaoslo.no/2019/12/05/fra-gjennomtrekk-til-nesten-nullenergihus/)? Løsningene vi finner kan være dyrere enn dem vi brukte før – i starten.

El-gravere og andre elektriske anleggsmaskiner brukes nå på flere byggeplasser i Oslo

large_elgravemaskin (2).jpg

medium_elgravemaskin (2).jpg

small_elgravemaskin (2).jpg

thumbnail_elgravemaskin (2).jpg

elgravemaskin (2).jpg

Ny teknologi og nye metoder trenger ofte fødselshjelp. Det kan for eksempel skje ved at stat eller kommuner dytter markedet i gang, ved å [stille klimakrav](https://www.oslo.kommune.no/for-vare-leverandorer/krav-til-leverandorer/klima-og-miljokrav/#gref) når de kjøper varer eller tjenester. Kostnadene går ned etter hvert som volumet går opp og flere melder seg på i konkurransen. Denne omstillingen kan også skape nye arbeidsplasser her hjemme og [hjelpe resten av verden](https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges-rekordstore-andel-elbiler-gir-store-co2-kutt-i-hele-verden) med å nå klimamålene. 

I Norge har vi ressurser og kompetanse til å utvikle og teste mange av de grønne løsningene verden trenger. Eksempler på dette er [tilrettelegging for elbiler](https://www.toi.no/samfunnsokonomiske-analyser/elbiler-et-kostbart-men-nodvendig-tiltak-for-a-na-klimamalene-article36425-1648.html), konstruksjon av elektriske ferger, utslippsfrie byggeplasser, samt [fangst og lagring av CO2 under havbunnen](https://langskip.regjeringen.no/). Ved å være tidlig ute med grønne løsninger bygger vi også et mer konkurransedyktig Norge for framtidens økonomi. 

Åpenbart må kostnadene ved hvert klimatiltak vurderes opp mot alternativet. Finnes det et annet tiltak som er enda bedre? Gir tiltaket oss varige kutt i utslippene? Er det andre fordeler enn utslippskutt? Hva risikerer vi hvis vi ikke gjør dette? Det som er sikkert er at vi må kutte på mange forskjellige måter samtidig. 

Dessuten: glem ikke at flere klimatiltak handler om å spare penger! Forbruket vårt skaper større utslipp enn de vi står for direkte selv, for eksempel i veitrafikken. Når du tar vare på tingene dine og velger ombruk i stedet for å kjøpe nytt – ja, da hjelper du klimaet. Det kanskje viktigste klimatiltaket er gratis – hvis vi tar oss råd til det. Skog, jord og myr lagrer enorme mengder CO2. Der vi lar naturen være i fred, vinner klimaet.


"Klimatiltak er ALT FOR dyrt"

«Klimatiltak er ALTFOR dyrt»

plastic.svg

large_txt_kildesortering_00000.jpg

medium_txt_kildesortering_00000.jpg

small_txt_kildesortering_00000.jpg

thumbnail_txt_kildesortering_00000.jpg

txt_kildesortering_00000.jpg

Når vi kildesorterer hjelper vi mer enn klima, vi tar vare på jordas ressurser på best mulig måte. Noe av det vi sorterer har større effekt på klimautslipp enn andre, og systemene for de ulike typene avfall er ikke alltid perfekte. Mens det jobbes med å gjøre systemene bedre, fra produktene lages til de skal gjøres om til nye produkter, er det viktig at vi [fortsetter med gode kildesorteringsvaner](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/vi-kildesorterer-for-jorda).  

Matavfallet vi sorterer brukes til å produsere biogass og biogjødsel. Biogassen erstatter fossile drivstoff hos renovasjonsbiler, busser og lastebiler, og dette drivstoffet vil bli viktig også for lastebiler som skal kjøre langt og for passasjerferjer. Når vi lager [biogjødsel av matavfallet](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/fra-odsel-til-mer-gjodsel) gir vi næringsstoffene tilbake til jorda, og vi kan redusere bruk av fossil gjødsel. 

Når vi lager plast brukes fossil olje eller gass. For å produsere 1 kg plast brukes om lag 1 kg olje eller gass som råstoff, og produksjonen krever energi fra 1 kg olje. Plast gir mye energi når det brennes, men forbrenning av 1 tonn plast gir 2 tonn CO2. Dette gir materialgjenvinning av plast [høy klimanytte](https://www.venstre.no/files/rogaland/haugesund/kalender/klimanytte_av_gjenvinning_061107.pdf), fordi utslipp kuttes i flere ledd. 

Godt sortert glass kan brukes til å lage like gode nye glassprodukter. Glass framstilles vanligvis ved å utsette silika (sand) for høye temperaturer. Produksjonen av glass er energiintensiv, men ved materialgjenvinning kan man smelte glasset ved lavere temperaturer. Så når “gammelt” glass brukes i produksjonen av nytt glass, kan [energibruken reduseres](https://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/handle/JRC68281). Et tonn gjenvunnet glass gir i snitt en klimabesparelse på [om lag 0,6 tonn CO2](https://www.venstre.no/files/rogaland/haugesund/kalender/klimanytte_av_gjenvinning_061107.pdf).  

large_glass og metall.jpg

medium_glass og metall.jpg

small_glass og metall.jpg

thumbnail_glass og metall.jpg

glass og metall.jpg

Metall er en begrenset ressurs – det kan ikke lages i laboratorier. Vi har det metallet som er i bruk og det som fremdeles skjuler seg i berggrunnen. Derfor er det viktig at vi utnytter metallressursene godt og bruker metallet på nytt. Når vi kildesorterer metall blir det mulig. Klimagevinsten ved å materialgjenvinne metall er god, vi sparer rundt [2,5 kg CO2 for hver kilo metallemballasje](https://avfallnorge.ams3.digitaloceanspaces.com/avfall-norge-no/dokumenter/Avfall-Norge-Rapport-5-09-klimaregnskap-avfall-Fase-1-2.pdf?mtime=20180724131003&focal=none) vi gjenvinner. Og for noen metaller er gevinsten enda høyere. Når du sorterer aluminium kan en kilo spare [10 kilo CO2 og for kobber 20 kilo CO2](https://www.venstre.no/files/rogaland/haugesund/kalender/klimanytte_av_gjenvinning_061107.pdf). 

**Og har du lagt merke til at kildesortering gjør deg mer oppmerksom på hva du kaster? Når vi starter å sortere en ny type avfall, blir vi ofte flinkere til å sortere andre typer samtidig. Kildesortering kan smitte. Og er vi heldige hjelper det oss til å bli bedre på det som har aller mest klimagevinst; nemlig å kaste mindre.  ** 

*Neste gang du står ved søppelkassa kan du kanskje tenke deg om en gang til? Må jeg egentlig kaste denne, eller kan jeg reparere eller bruke den til noe annet? *

medium_grønn og blå pose.jpg

small_grønn og blå pose.jpg

thumbnail_grønn og blå pose.jpg

grønn og blå pose.jpg

Norge har innført strenge regler for å[ hindre at plastavfall blir sendt til land som ikke tar hånd om det på en forsvarlig måte](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-strengere-regler-for-eksport-og-import-av-plastavfall/id2786894/). Avfallet kan altså bare eksporteres for å gjenvinnes. De blå posene med sortert plastemballasje fra Oslo og flere andre kommuner er siden høsten 2020 blitt [sendt til Sverige](https://norsirk.no/blog/2020/11/19/svensk-partner-pa-plastgjenvinning/). Der blir plastavfallet sortert og kvernet opp til råstoff for nye plastprodukter.   

Det er imidlertid ikke mulig å gjenvinne absolutt all plasten. Noe kommer alltid til å måtte skilles ut og brennes. Det kan skyldes at emballasjen ikke er ren nok, at den er sammensatt av flere forskjellige materialer eller at plasten er av en type som ikke lar seg gjenvinne med dagens teknologi. Her er løsningen å kreve av de som lager emballasjen at materialene kan gjenvinnes etter bruk. Norske myndigheter jobber med å gjøre dette ansvaret [tydeligere overfor produsentene av emballasje](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2021/mars-2021/vi-utreder-behovet-for-endringer-av-produsentansvaret/).  

Verden mangler kapasitet til å håndtere alt plastavfallet som produseres. Det er mange som ønsker seg at vi skal klare å håndtere plasten vår selv i Norge. Det vil også kunne bli en ny industri.  Handelens Miljøfond har beregnet at vi trenger opp til [18 forskjellige anlegg](https://handelensmiljofond.no/fakta-og-kunnskap-om-plast/vi-ma-gjenvinne-mer-plast-slik-skal-vi-fa-det-til), hvis vi vil gjenvinne halvparten av all plast som kastes, ikke bare emballasjen. Det må følges opp med krav til at flere produkter[ bruker gjenvunnet plast](https://dl8y9d78cbd9m.cloudfront.net/reports/Tiltaksrapport-endelig-versjon.pdf?mtime=20210510144249&focal=none). Og i bunnen for en slik økonomi ligger kildesorteringen, både hjemme og på arbeidsplassene. 

Nei, det er det ikke. Energigjenvinning av avfall er bra – for det avfallet som ikke kan brukes på nytt, enten gjennom gjenbruk eller som nye produkter. Deponering av nesten alt avfall er forbudt i Norge, fordi det skaper store miljøproblemer og gir ressurser på avveie. Energigjenvinning sikrer at vi slipper å deponere avfall, sørger for at vi har kontroll på utslippene og gjør at vi kan bruke energien i avfallet som strøm og varme. Dersom vi også får på plass karbonfangst og lagring på våre anlegg vil vi ha et godt system for restavfallet som ikke kan kildesorteres. 

Men jordas ressurser er begrensa, og det krever både råstoff og energi for å lage nye produkter. Når vi lager sirkulære løsninger kan vi redusere bruken av nytt råstoff og ofte også energibruk. Kravene til produsentene om å lage produkter tilpasset sirkulære løsninger og til myndighetene og industrien om å lage gode innsamlingsordninger og materialgjenvinningsanlegg skjerpes nå fra EU. Kravene til materialgjenvinning ble økt gjennom en [endring i emballasjedirektivet](https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2014/okt/endring-av-emballasjedirektivet-del-av-pakke-sirkular-okonomi/id2502199/), og innen 2025 skal 65 prosent av alt emballasjeavfall materialgjennvinnes. For plastavfall er kravet 50 prosent. 

Slik vasker du plastemballasjen når du kildesorterer

large_plastvask.jpg

medium_plastvask.jpg

small_plastvask.jpg

thumbnail_plastvask.jpg

plastvask.jpg

Plast som leveres til gjenvinning blir en del av det sirkulære kretsløpet og kan gjenbrukes i nye plastprodukter. Plast som brennes gir klimautslipp. Ved å redusere mengden plast som brennes kutter vi utslipp to steder - både på forbrenningsanlegget og når gjenvunnet plast kan brukes i stedet for å produsere ny plast. **Du og jeg kan bidra til at systemene blir gode ved å kildesortere riktig. Lurer du på hvor du skal kaste hva? Finn svaret på sortere.no. ** 

Nå kommer det også en [felles merking for kildesorteringen](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/ordning-og-reda?fbclid=IwAR0c5X1rqtKeW_kWaYX4Zk737-o88tUxOQnH5kaWFmb8JkE-fhBdSEHxwmc#gref) i hele landet, og snart i hele Norden.. Det vil gjøre det enda tydeligere hvilket avfall som skal kastes hvor. I Oslo innebærer dette blant annet at de blå posene til plastavfall blir lilla. 

Samtidig er det viktig å få ned den totale mengden plast som kastes. Da vil mindre plast ende opp i forbrenningsovner, eller i verste fall, i naturen. Norge innfører nå [forbud mot en rekke engangsprodukter av plast](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forbud-mot-engangsplast2/id2838404/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20210312). 

Halvparten av matavfallet som kastes i Oslo havner i grønn pose.[ Andelen har steget sakte, men sikkert](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/seks-ting-om-avfallet-ditt) siden 2010, men det betyr at store ressurser fortsatt ikke blir utnyttet. Matavfallet i én grønn pose gir [nok gjødsel til å dyrke korn til 7 brød!](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/5-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-matavfallet-ditt) I Oslo lager vi økologisk gjødsel av byens matavfall. Da tar vi vare på næringsstoffene i maten, og sørger for at fosfor, nitrogen, kalium og andre næringsstoffer føres tilbake til jorda for produksjon av ny mat. 

Klimamyter