car.svg

Derfor er elbiler mer klimavennlige, forklarer Emilie.

large_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

medium_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

small_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

thumbnail_Elbil_ikke_bra_for_klima.png

Elbil_ikke_bra_for_klima.png

large_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

medium_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

small_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

thumbnail_Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

Klimaetaten_Onkelpakka_Elbil.png

Elbiler belaster ikke klimaet mer enn bensin- og dieselbiler, heller ikke når vi regner med produksjonen. Det er riktig at det slippes ut litt mer klimagasser for hver elbil som lages på fabrikken enn for hver bensin- eller dieselbil. Det skyldes blant annet at batteriproduksjonen gir ganske høye utslipp. Til tross for dette blir klimabelastningen over tid mye mindre med en elbil. Spesielt hvis du  lader bilen med strøm som er ren og fornybar, som vi gjør her i Norge. 

En studie fra [Union of Concerned Scientists](http://www.ucsusa.org/clean-vehicles/electric-vehicles/life-cycle-ev-emissions#.WLdGOW_hCYk) viser at produksjonen av en mellomklasse elbil, for eksempel en Nissan Leaf, og en tilsvarende fossilbil vil gi utslipp på henholdsvis 8 og 7 tonn CO2-ekvivalenter. De største klimautslippene fra en bil kommer imidlertid fra perioden den er i bruk. Etter 6-16 måneders kjøring vil en elbil ha spart inn de ekstra utslippene fra produksjonen. Samme studie sier at en elbil som lades med amerikansk strømmiks, vil ha halvparten så store utslipp som en tilsvarende fossilbil.

[Flere andre studier](https://www.faktisk.no/faktasjekker/XDR/elbiler-har-sma-om-noen-miljofordeler) viser det samme. [Denne ferske, nederlandske studien](https://www.dropbox.com/s/xblk4g7zeboa7v7/englisch_Studie%20EAuto%20versus%20Verbrenner_CO2.pdf?dl=0)  peker på at levetiden til bilbatteriene er blitt lengre og at strømproduksjonen i Europa stadig blir mer klimavennlig. Dermed øker elbilen forspranget. En elbil som går på strøm fra vannkraft, er langt mer miljøvennlig enn en elbil som går på strøm fra kullkraft. Men selv dersom man stiller inn energimiksen til kun å komme fra kull, er utslippene fra elbilene fortsatt i snitt langt lavere enn for fossilbilene.

En årsak til dette er at [elmotoren er mer effektiv enn forbrenningsmotoren](https://cleantechnica-com.cdn.ampproject.org/c/s/cleantechnica.com/2020/06/10/this-stunning-chart-shows-why-battery-electric-vehicles-win/amp/). Elbilen bruker altså mindre energi på å kjøre en mil enn bensin- eller dieselbilen. Også produksjonsutslippene for batteriene vil reduseres etter hvert som strømforsyningen blir mer fornybar. Teslas «Gigafactory», verdens største batterifabrikk, skal for eksempel etter planen [utelukkende drives av fornybar energi](https://www.digitaltrends.com/cars/tesla-gigafactory-will-use-massive-solar-array/).

Det beste for klimaet er at du går, sykler eller reiser kollektivt dit det er mulig. I det du kjøper ny elbil øker ditt personlige klimaavtrykk automatisk. Likevel -  dersom du er avhengig av bil i hverdagen, slipper du ut langt mindre klimagasser med en elbil enn en fossilbil. Det bidrar til å senke Norges utslipp. Dermed kommer vi nærmere målet vi har meldt inn som en del av Paris-avtalen. Der har de fleste av verdens stater forpliktet seg til å jobbe for å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader.

Veitrafikken står for 17 prosent av klimagassutslippene i Norge.  [I 2018 var utslippene fra personbiler på 4,7 millioner tonn CO2.](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-veitrafikk/)  Til sammenligning var utslippet fra oppvarming i husholdninger på 0,4 mill. tonn CO2. Samme år lå utslippene fra husdyrproduksjon (kjøttproduksjon) i Norge på 3,2 mill. tonn CO, ifølge en faktasjekk fra Faktisk.no.

[I en metastudie](https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/aa7541/) publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters i 2017 kommer det blant annet frem at det å leve bilfritt er et viktig valg å ta for å minimere egne utslipp, sammen med det å unngå å fly og velge en mer plantebasert diett.  Det finnes altså tiltak som kan gi en større klimagevinst enn å velge elbil fremfor fossilbil. Samtidig er det ingen tvil om at det å velge elbil fremfor fossilbil gir en betydelig gevinst.

Tenk deg at du kjører elbil i Norge, men den er ladet opp med strøm fra Europa, som er laget av blant annet gass og kull. Utslippene går ned her hjemme, men de går likevel ikke opp i Europa. Det skyldes at utslipp fra kraftproduksjon omfattes av [EUs kvotesystem](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimakvoter/eus-klimakvotesystem/). Kvotene begrenser hvor mye som kan slippes ut totalt i Europa for en del sektorer. Bensin og diesel til transport er ikke med i dette kvotemarkedet. Ved å skifte fra fossilbil til elbil flytter du altså klimagassutslippene under kjøringen over i et system som setter et tak på utslippene.  

large_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

medium_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

small_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

thumbnail_klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

klimaetaten_eltaxi_008 M.jpg

I tillegg kommer den fysiske strømmen i stikkontakten i Norge nesten utelukkende fra fornybar energi, i hovedsak vannkraft. I 2019 [importerte vi omtrent like mye strøm som vi eksporterte](https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/norge-importerte-mer-enn-vi-eksporterte-i-2019-men-bare-sa-vidt/), og de fleste år har vi overskudd på strøm. På papiret, den såkalte [varedeklarasjonen](https://www.nve.no/energiforsyning/opprinnelsesgarantier/varedeklarasjon-for-stromleverandorer/), kommer derimot strømmen i lang større grad fra fossile kilder som kullkraft, og kjernekraft. Årsaken til dette er salg av såkalte opprinnelsesgarantier til utlandet, som er teknisk diskusjon du kan [lese mer om her](https://www.faktisk.no/artikler/DP/derfor-er-strommen-din-bare-skitten-pa-papiret). 

Uavhengig av strømmiksen [viser livsløpsstudier at elbilen er har lavere klimagassutslipp enn fossilbilen](https://www.faktisk.no/faktasjekker/yXA/nei-klimautslippene-fra-elbiler-i-norge-er-ikke-dobbelt-sa-hoye-som-fra-fossilbiler), selv om man feilaktig legger som premiss at [all strøm kommer fra kull](http://carboncounter.com/) ([hele forskningsartikkelen her](https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/acs.est.6b00177)).

Det er også verdt å merke seg at strømproduksjonen i Europa blir stadig mer fornybar. Målet til EU er at det europeiske kraftsystemet skal være helt utslippsfritt innen 2050.

I perioden 2016 – 2019 ble det registrert 60 elbilbranner og 2651 branner i bensin- og dieselbiler, [ifølge tall fra DSB som Faktisk.no](https://www.faktisk.no/artikler/RQ6/innsikt-er-elbilen-en-brannbombe) har fått hentet inn. Tallene er basert på innrapportering fra alle landets brannvesen.

Det viktigste man må gjøre for å redusere sannsynligheten for brann i garasje og parkeringshus er å følge retningslinjene for sikker lading. Det er svært få hendelser der selve elbil-batteriet er årsaken til brannen. Dette vil normalt bare skje som følge av en ytre fysisk skade ved for eksempel kollisjon, ifølge Elbilforeningen.

Hvis det først tar fyr i elbilens batteripakke, kan brannen imidlertid være vanskelig å slokke og vil kreve mye vann over lang tid.

Ifølge [Teslas ulykkesveileder](https://www.tesla.com/sites/default/files/downloads/2016_Model_S_Emergency_Response_Guide_en.pdf) kan det være nødvendig med opptil 11 000 liter vann til for å slukke en batteribrann i en Tesla Model S. De anbefaler også at bilen snus på hodet, slik at det er lettere å sprute vann direkte på batteriet.


En personbil kjørte i gjennomsnitt 11 883 kilometer i 2019, ifølge [Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/klreg ), noe som i snitt utgjorde 3,25  mil per dag. [Reisevaneundersøkelsen fra 2014](https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/transport/reisevaner/reisevaner-2014/_attachment/2662592?_ts=16a0724d700&fast_title=N%C3%B8kkelrapport+-+Reisevaneunders%C3%B8kelsen+2013+%28T%C3%98I%29.pdf ) viser at en gjennomsnittsreise til eller fra jobb i snitt er 16,3 kilometer. 3,25 mil er omtrent [en tiendedel av rekkevidden](https://elbil.no/elbil-2/rekkevidde-pa-dagens-elbiler/) til flere elbilmodeller under norske vinterforhold. Selv elbilene med kortest oppgitt rekkevidde kan kjøre det dobbelte av den gjennomsnittlige daglige kjørelengden for norske bilister.

Markedet for elbiler har eksplodert de siste årene, og de nyeste modellene får stadig lengre rekkevidde. Da bransjebladet Motor vinteren 2020 gjennomførte sin [rekkeviddetest](https://www.motor.no/artikler/elbil-rekkeviddetest-minutt-for-minutt/) oppdaget de at flere elbiler fint klarte å kjøre mellom 30 og 40 mil i temperaturer ned mot minus ti grader. Testen viste også at første generasjons elbiler (2017 og 2018) har en rekkevidde på rundt 20 mil under norske vinterforhold. Det dekker fint behovet til mange som anvender elbilen i hverdagen.

large_Klimaoslo-64 M.jpg

medium_Klimaoslo-64 M.jpg

small_Klimaoslo-64 M.jpg

thumbnail_Klimaoslo-64 M.jpg

Klimaoslo-64 M.jpg

Det norske hurtigladenettet blir stadig bedre og med litt planlegging trenger du heller ikke være redd for å legge ut på langtur i Norge med en elbil. Også nedover i Europa bygges det stadig ut ny ladeinfrastruktur.

I tillegg blir det stadig enklere å få tilgang på bil gjennom flere bildelingsordninger. Så de få gangene man må kjøre langt eller trekke tungt, kan man leie seg en bil kjapt, enkelt og billig.

Norge har nok strøm til å elektrifisere både bilparken, fergene og mer til. [Kraftnettet kan fint tåle flere elbiler](https://www.nve.no/Media/4720/elbil_str%C3%B8mnett_rapport.pdf), spesielt når vi i større grad kan styre når på døgnet bilen lades.

Dersom mesteparten av nybilsalget fra 2025 er elbiler, vil bilene til sammen stå for rundt tre prosent av det norske strømforbruket. Ifølge NVE er det spesielt regionalnettet, det mellomste nivået i kraftnettet, som vil bli hardere belastet enn i dag. Rapporten konkluderer med at strømnettet vil kunne levere strøm til 1,5 millioner elbiler, forutsatt at bilene hovedsakelig lades om natten når strømforbruket eller er lavt.

Statkraft, som er den største produsenten av strøm i Norge, regner samtidig med et [stort og økende kraftoverskudd](https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2019/energi-har-vi-kraft-nok-til-a-mote-fremtiden/) de neste årene i Norge. Statnett mener [elbiler kan hjelpe til å balansere strømnettet](https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2020/elbiler-og-bygg-bidrar-til-balansen-i-stromnettet/) mellom produksjon og forbruk.

Siden elektriske motorer bruker mye mindre energi enn forbrenningsmotorer, så vil vi bruke mindre energi totalt hvis transporten blir hel-elektrisk. Det kan kutte de norske utslippene med seks millioner tonn CO2 årlig i 2030, har NVE beregnet. Det tilsvarer over ti prosent av utslippene i 2015.

Det er et generelt problem at mineraler som benyttes i elbiler kan stamme fra områder der det forekommer barnearbeid. Industrien har blant annet fått [sterk kritikk av Amnesty International](https://www.amnesty.org/en/latest/news/2019/03/amnesty-challenges-industry-leaders-to-clean-up-their-batteries/), som har oppfordret elbilprodusenter til å rydde opp i batteriproduksjonen sin.

Norge ligger på topp i antall elektriske biler per innbygger, og det blir stadig flere [biler](https://www.klimaoslo.no/2020/09/15/brukte-elbiler-i-salg/),  [busser](https://www.klimaoslo.no/2018/03/02/forste-el-leddbuss/) og andre tyngre kjøretøyer som er elektriske og kjører på litiumbatterier. Det samme mineralet finnes også i for eksempel mobiler og bærbare pc-er.

En annen viktig bestanddel i elbilbatteriet er kobolt. Mer enn halvparten av all kobolt i verden finner vi i Den demokratiske republikken Kongo, hvor vi finner mange alvorlige menneskerettighetsbrudd forbundet med gruvedriften. Både voksne og barn som arbeider med å utvinne kobolt risikerer samtidig å få alvorlige helseskader på grunn av koboltstøvet de utsettes for. Selv om utvinningen kan ha store konsekvenser for mennesker og miljø, mener Amnesty at bilindustrien ikke bør avslutte handelsforholdet med leverandører i land som DR Kongo, men heller stille krav om åpenhet og ta ansvar for de menneskerettighetsbruddene som begås.

Tesla er en av bilene som bruker mye kobolt i sin produksjon, men som følge av de etisk problematiske sidene ved mineralutvinningen har bilprodusenten [kuttet koboltinnholdet](https://www.theverge.com/2018/6/21/17488626/elon-musk-cobalt-electric-vehicle-battery-science) i sine batteriet med rundt 60 prosent. Ifølge Elon Musk skal bruken av kobolt fjernes fullstendig fra neste generasjons batterier, men dette er teknisk krevende å få til. Batteriteknologien er stadig i utvikling og det er vanskelig å vite [hvilke råvarer som vil være etterspurt](https://www.reuters.com/article/us-usa-lithium-electric-tesla-exclusive/exclusive-tesla-expects-global-shortage-of-electric-vehicle-battery-minerals-sources-idUSKCN1S81QS) i framtiden. Derfor er det viktig å få på plass åpenhet rundt produksjonsforhold, reguleringer og sertifiseringsprogrammer som kan sikre en bærekraftig batteriproduksjon for mennesker og miljø.

Hørt at elbiler ikke er noe bedre for klimaet?

«Elbiler er ikke bedre for klimaet enn vanlige biler»

manmade.svg

Emilie oppsummerer hvorfor dagens klimaendringer er menneskeskapte.

large_Klimaendringer_ikke_menneskeskapte.png

medium_Klimaendringer_ikke_menneskeskapte.png

small_Klimaendringer_ikke_menneskeskapte.png

thumbnail_Klimaendringer_ikke_menneskeskapte.png

Klimaendringer_ikke_menneskeskapte.png

large_Klimaetaten-OnkelPakka-Skylda.png

medium_Klimaetaten-OnkelPakka-Skylda.png

small_Klimaetaten-OnkelPakka-Skylda.png

thumbnail_Klimaetaten-OnkelPakka-Skylda.png

Klimaetaten-OnkelPakka-Skylda.png

[Drivhuseffekten](https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/drivhuseffekten-for-nybegynnere) er ikke ny vitenskap. Allerede tidlig på 1800-tallet ble forskere klar over hvordan klimagasser i atmosfæren hjelper kloden med å holde på varmen. Gassen som har størst påvirkning er CO2. Den er en del av naturens kretsløp, men våre handlinger kan endre hvor store mengder som slippes ut i dette kretsløpet. I 1896 ble [de første beregningene](https://en.wikipedia.org/wiki/Greenhouse_effect) lagt fram av hvordan økte utslipp av CO2 kan føre til global oppvarming. 

Denne mekanismen er blitt bekreftet med stadig større sikkerhet i årene etterpå. I en [spesialrapport fra 2018](https://www.ipcc.ch/sr15/) slår [FNs klimapanel](https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer) fast at kloden hittil er varmet opp med 1 grad etter den industrielle revolusjonen, og at 100 prosent av oppvarmingen er menneskeskapt. Usikkerheten er på 20 prosent. Det vil altså si at den menneskeskapte oppvarmingen hittil kan ha vært bare 0,8 grader, men den kan også ha vært på 1,2 grader.

En [studie fra 2019](https://www.nature.com/articles/s41558-019-0424-x), publisert i Nature Climate Change og omtalt av [forskning.no](https://forskning.no/klima-naturvitenskap-statistikk/ny-studie-9999-prosent-sikkert-at-global-oppvarming-er-menneskeskapt/1299742), viser at det er 99,9 prosent sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt. I denne studien har de testet bevisene opp mot en statistisk «gullstandard». Det betyr at det bare er 1 sjanse av 3,5 millioner for at klimaendringene ikke er menneskeskapte.

## 

Nivået av drivhusgasser i atmosfæren er høyere enn noen gang mens det har vært mennesker på jorda.  Det har eksplodert de siste 150 årene, samtidig som vi oppdaget og forbrente store mengder fossil energi, som kull, olje og gass. Under forbrenningen dannes CO2, som [holder seg lenge i atmosfæren](https://cicero.oslo.no/no/solveig-og-bjorns-klimaskole) og sender varmestråler fra jorda tilbake mot oss. 

Målinger fra kjernen av isbreer viser at CO2-konsentrasjonen de siste 800.000 årene har variert mellom om lag 200-300 ppm. De siste 150 årene har den [skutt i været](https://sioweb.ucsd.edu/programs/keelingcurve/), til over 410 ppm. Stigningen har vært brattest de siste 50 årene. I 2020 ble det målt en [ny dagsrekord](https://www.co2.earth/co2-records) på nesten 420 ppm. 

CO2-nivået i atmosfæren er den beste indikatoren vi har for hvor mye ekstra av denne klimagassen som slippes ut i naturen. Mye av gassen havner imidlertid ikke her, for den blir også [tatt opp av havet](https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/klimaet-i-havet). Det gjør vannet surere, og endrer levekårene for marine dyr og planter.

En annen klimagass med stor effekt er metan. Mennesker har bidratt til mer metan i atmosfæren gjennom [utslipp fra blant annet](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/metan) jordbruk og husdyrhold, avfall og olje- og gassutvinning. Det ligger også enorme lagre med metan under permafrosten i arktiske strøk. Når bakken tiner, som følge av global oppvarming, kan [metanet slippe ut](https://energiogklima.no/to-grader/aktuelt/ny-forskning-mer-co2-slippes-ut-fra-permafrost-enn-antatt/), og dermed forsterke oppvarmingen.

Det er altså ikke bare utslippene av klimagasser vi mennesker påvirker, men også naturens evne til å holde på dem. Planter suger CO2 ut av lufta og lagrer den som karbon. Etter hvert som vi har lagt [beslag på stadig større landområder](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/rapporter-og-faktaark/sjette-hovedrapport/spesialrapport-om-klimaendringer-og-landarealer/) har balansen i karbonkretsløpet blitt forrykket. 

Samtidig som naturen er blitt tilført et stadig større «overskudd» av CO2 de siste tiårene, har de globale gjennomsnitttemperaturene steget kraftig. Vi har nå opplevd [43 år på rad](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/temperaturokning/) med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre. De fem siste årene er de varmeste som er blitt målt i perioden 1880-2019.

Beregningene til FNs klimapanel viser at gjennomsnittstemperaturen vil [fortsette å øke](https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M97/M97.pdf) med mellom 1,5 og 4 grader celsius fram mot år 2100, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut i atmosfæren. Oppvarmingen blir større, jo nærmere polene du måler. 

Oppvarmingen vi opplever nå er rask og unaturlig, når vi sammenligner den med tidligere perioder på jorda. Klimaet har [alltid forandret seg](https://forskning.no/geologi-klima/slik-har-jordens-klima-endret-seg-gjennom-tidene/1745548), og den har hatt [høyere gjennomsnittstemperaturer](https://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/messel/klima.html) enn det vi kan få i 2100. Den utviklingen vi ser nå kan imidlertid ikke forklares [på noen annen måte](https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer) enn vår påvirkning. 

Områder i Norge har vært varmere enn i dag, men [da skyldtes det](https://www.bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/myter-om-klima) jordas helningsvinkel og jordas plassering i jordbanen, som førte oss nærmere sola om sommeren enn vi er i dag. Oppvarmingen vi ser nå kan ikke forklares av dette.  Sola er [frikjent som årsak](https://climate.nasa.gov/causes/). Energien som kommer fra sola har enten vært konstant eller sunket siden 1750, og kan ha bidratt til maks ti prosent til oppvarmingen det siste hundreåret. De siste tiårene skulle temperaturen tvert i mot ha sunket, siden solinnstrålingen har vært lavere.

Et [samlet norsk forskermiljø](https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6z4O0L/tre-uomtvistelige-fakta-om-klimaendringer?fbclid=IwAR03pWVS9gAb-hCABJJ3oJ_PhlBRTzxiJeUN0Vx3gDoTK6pvQ2Bp7hkStrQ) slår fast at dagens klimaendringer i all hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp.

"Det er ikke sikkert klimaendringene er menneskeskapte"

«Klimaendringene er ikke menneskeskapte»

money.svg

Derfor kan klimatiltak være lønnsomt, forklarer Emilie.

large_Klimatiltak_for_dyrt.png

medium_Klimatiltak_for_dyrt.png

small_Klimatiltak_for_dyrt.png

thumbnail_Klimatiltak_for_dyrt.png

Klimatiltak_for_dyrt.png

large_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

medium_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

small_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

thumbnail_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Etter den industrielle revolusjonen har verden opplevd en enorm økonomisk vekst, samtidig som utslippene av klimagasser har eksplodert. Det er naturen som har tatt regningen. Gjennom [FNs klimakonvensjon](https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-klimakonvensjon) har verdens stater slått fast at dette ikke kan fortsette. Konsekvensene av klimaendringene blir for alvorlige. 

Klimaendringene går ut over både [naturmanfold](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-naturmangfold/), [matproduksjon](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-matsikkerhet/), velstand og [helse](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-helse/).  I [Paris-avtalen](https://snl.no/Parisavtalen) er målet å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader. [FNs klimapanel](https://www.ipcc.ch/) har beregnet at det er store fordeler hvis vi klarer å [begrense temperaturstigningen til 1,5 grader](https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/). Men det krever at verdens utslippsregnskap går i null rundt 2050, og etter det må vi suge store mengder CO2 ut av atmosfæren for å stabilisere klimaet fram til århundreskiftet.  



Allerede nå skaper klimaendringer problemer mange steder i verden. Ekstremvær, som orkaner og sykloner, styrtregn, tørke og hetebølger er blitt mer sannsynlig på grunn av endringer i klimaet. Det utløser blant annet flom, skred og skogbranner. Årlig må [over 20 millioner mennesker i snitt](https://www.internal-displacement.org/sites/default/files/publications/documents/201905-disaster-displacement-global-review-2008-2018.pdf) forlate hjemmene sine, midlertidig eller for godt, på grunn av naturkatastrofer utløst av været. Det er [over dobbelt så mange](https://www.internal-displacement.org/events/climate-change-and-human-migration) som drives på flukt av kriger og konflikter.

Også i Norge merker vi klimaendringene, og vi må forberede oss på konsekvensene. I Oslo kan vi vente oss[ hyppigere og kraftigere styrtregn](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus). Det kan skape [oversvømmelser og jordskred](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimatilpasning_Klimasaarbarhetsanalyse_Kortversjon.pdf). Et varmere og fuktigere klima, med lite kulde om vinteren, kan også føre til flere råteskader i bygninger.  Måten vi bygger byen på må tilpasses det nye klimaet. Det betyr blant annet å sørge for at [overflatevannet har et sted å renne](https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/kampen-mot-flomvannet-alle-ma-delta#gref), slik at det ikke skader bygninger, veier, kollektivtrafikk eller mennesker, i verste fall. Dette er også tiltak som koster penger, men det er dyrere å reparere flomskader.

CO2 holder seg lenge i atmosfæren og bidrar til oppvarmingen gjennom [drivhuseffekten](https://cicero.oslo.no/no/solveig-og-bjorns-klimaskole). Den mengden med CO2 eller andre klimagasser vi unngår å slippe ut nå, hindrer vi altså i å gjøre skade på klimaet i årevis framover.  Flere studier, [blant andre denne](http://mudancasclimaticas.cptec.inpe.br/~rmclima/pdfs/destaques/sternreview_report_complete.pdf), har vist at det er billigere for verdensøkonomien å gjøre raske kutt i utslippene enn å la være.

Norge har forpliktet seg til minst å [halvere landets utslipp til 2030](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-forsterker-klimamalet-for-2030-til-minst-50-prosent-og-opp-mot-55-prosent/id2689679/). Dette gjør vi i samarbeid med EU. En del av disse utslippene kan vi [betale andre europeiske land for å kutte](https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/sep/innsatsfordelingsforordningen/id2517921/), og likevel [regne dem som «våre» kutt](https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/klimakvoter/id2076655/). Mye av kuttene skal imidlertid gjøres her hjemme. I Oslo er målet å bli en tilnærmet [nullutslippsby i 2030](https://www.klimaoslo.no/2020/05/27/oslos-nye-klimastrategi/). 

For å nå disse målene må utslippene kuttes mange steder, både hos næringslivet, befolkningen og det offentlige. Hvordan kan vi slutte å bruke bensin og diesel når vi skal flytte på oss eller frakter varer? Hvordan sørger vi for at tingene våre får lang levetid eller gjenbrukes? Hvordan kan vi [bygge uten utslipp](https://www.youtube.com/watch?v=NaQ8etJIU6k&t=10s), kan vi bruke mer klimavennlige materialer og kan bygningen [lage sin egen energi](https://www.klimaoslo.no/2019/12/05/fra-gjennomtrekk-til-nesten-nullenergihus/)? Løsningene vi finner kan være dyrere enn dem vi brukte før – i starten.

El-gravere og andre elektriske anleggsmaskiner brukes nå på flere byggeplasser i Oslo

large_elgravemaskin (2).jpg

medium_elgravemaskin (2).jpg

small_elgravemaskin (2).jpg

thumbnail_elgravemaskin (2).jpg

elgravemaskin (2).jpg

Ny teknologi og nye metoder trenger ofte fødselshjelp. Det kan for eksempel skje ved at stat eller kommuner dytter markedet i gang, ved å [stille klimakrav](https://www.oslo.kommune.no/for-vare-leverandorer/krav-til-leverandorer/klima-og-miljokrav/#gref) når de kjøper varer eller tjenester. Kostnadene går ned etter hvert som volumet går opp og flere melder seg på i konkurransen. Denne omstillingen kan også skape nye arbeidsplasser her hjemme og [hjelpe resten av verden](https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges-rekordstore-andel-elbiler-gir-store-co2-kutt-i-hele-verden) med å nå klimamålene. 

I Norge har vi ressurser og kompetanse til å utvikle og teste mange av de grønne løsningene verden trenger. Eksempler på dette er [tilrettelegging for elbiler](https://www.toi.no/samfunnsokonomiske-analyser/elbiler-et-kostbart-men-nodvendig-tiltak-for-a-na-klimamalene-article36425-1648.html), konstruksjon av elektriske ferger, utslippsfrie byggeplasser, samt [fangst og lagring av CO2 under havbunnen](https://langskip.regjeringen.no/). Ved å være tidlig ute med grønne løsninger bygger vi også et mer konkurransedyktig Norge for framtidens økonomi. 

Åpenbart må kostnadene ved hvert klimatiltak vurderes opp mot alternativet. Finnes det et annet tiltak som er enda bedre? Gir tiltaket oss varige kutt i utslippene? Er det andre fordeler enn utslippskutt? Hva risikerer vi hvis vi ikke gjør dette? Det som er sikkert er at vi må kutte på mange forskjellige måter samtidig. 

Dessuten: glem ikke at flere klimatiltak handler om å spare penger! Forbruket vårt skaper større utslipp enn de vi står for direkte selv, for eksempel i veitrafikken. Når du tar vare på tingene dine og velger ombruk i stedet for å kjøpe nytt – ja, da hjelper du klimaet. Det kanskje viktigste klimatiltaket er gratis – hvis vi tar oss råd til det. Skog, jord og myr lagrer enorme mengder CO2. Der vi lar naturen være i fred, vinner klimaet.


"Klimatiltak er ALT FOR dyrt"

«Klimatiltak er ALTFOR dyrt»

sunglasses.svg

Ole Erik oppsummerer hvorfor vi ikke slipper unna konsekvensene av klimaendringer.

large_Det_nytter_ikke_uansett.png

medium_Det_nytter_ikke_uansett.png

small_Det_nytter_ikke_uansett.png

thumbnail_Det_nytter_ikke_uansett.png

Slutt_med_klimahysteriet.png

large_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

medium_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

small_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

thumbnail_Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

Klimaetaten_Onkelpakka_Vinter.png

Den globale oppvarmingen blir tydeligere jo nærmere polene du kommer. Mens gjennomsnittstemperaturen globalt har økt med cirka 1,1 grader siden den industrielle revolusjonen, er økningen i Oslo på 1,5 grader til nå. Samtidig har Oslo blitt 15 prosent våtere det siste hundreåret, og vi har fått mer ekstremvær. Det meste av endringene har skjedd de siste tiårene. 

Forskjellene er enda tydeligere i Nord-Norge, mens de allerede er [dramatiske på Svalbard](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fclimate-in-svalbard-2100). Der har temperaturen økt med hele 4,8 grader bare de siste 40 årene. På den andre siden av kloden, i Antarktis, beregner forskerne at temperaturen stiger [tre ganger raskere](https://forskning.no/antarktis-klima-ntb/sydpolen-temperatur-stiger-tre-ganger-raskere-enn-pa-resten-av-kloden/1707396) enn globalt.

Klimaendringer er [gjennomsnittlige endringer i været](https://www.klimaoslo.no/2018/01/29/forskjell-pa-vaer-og-klima/) over en lengre periode. Den globale gjennomsnittstemperaturen vil ifølge FNs klimapanel fortsette å øke med mellom 1,5 og 4 grader celsius fram mot år 2100, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut i atmosfæren. I Norge kan oppvarmingen bli [ enda større enn dette](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml), hvis ikke verden klarer å kutte kraftig i utslippene.

Det betyr at kommende generasjoner i Norge vil vokse opp med et klima som er ganske annerledes enn besteforeldrene og oldeforeldrene gjorde. **Gjør det noe?**

De siste årene har vi i Norge fått eksempler på snøfattige vintre, tørkesomre, kraftigere regnskyll og store vårflommer. Selv om vi ikke kan slå fast at dette bare skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier forskningen at vær som dette vil oppstå oftere i et varmere klima. Vi må forberede oss på at det vi i dag kaller ekstremvær blir mer vanlig framover. Det får konsekvenser.

I Oslo er det ventet mer nedbør, og økningen vil først og fremst skje ved [hyppigere og kraftigere styrtregn](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus). Byer er fulle av asfalt, betong og andre tette flater. Avløpsrørene er mange steder ikke store nok til takle disse vannmengdene. Dermed kan ikke overvannet trekke ned i bakken så lett, og vi får flom og oversvømmelser. Det kan [blant annet gi](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimatilpasning_Klimasaarbarhetsanalyse_Kortversjon.pdf) stengte veier, skader på bygningen og problemer for kollektivtrafikken. Et [varmere, våtere klima](https://www.klimaoslo.no/2019/01/09/klimasarbarhetsanalysen-for-oslo/) året gjennom kan også gi flere fukt- og råteskader i husene vi bor i.

I hele landet vil risikoen stige for jordskred og steinras. Det er selvfølgelig farlig for liv og helse, i tillegg til at det kan gjøre store materielle skader. Vi kan også vente oss oftere hetebølger og lange tørkeperioder, som vi ikke har vært vant til her nord. Det kan blant annet gå ut over både [vannkvaliteten](https://forskning.no/forurensning-klima-naturressursforvaltning/drikkevannet-kan-bli-darligere-av-klimaendringene/1735304) og tilgangen til nok, rent drikkevann.

Slike hyppigere hendelser med ekstremvær kan også skape problemer for matproduksjonen. Det blir vanskeligere for bonden å planlegge, og avlingene kan bli ødelagt av tørke, råte, sykdom eller uvær i løpet av sesongen. På Svalbard har klimaendringene allerede fått konsekvenser. [Deler av Longyearbyen må flyttes](https://www.klimaoslo.no/2020/02/09/klimatilpasning-svalbard-oslo/) og bygges opp igjen, fordi bakken tiner og trepålene som husene står på råtner.


large_regn_fotgjenger.jpg

medium_regn_fotgjenger.jpg

small_regn_fotgjenger.jpg

thumbnail_regn_fotgjenger.jpg

regn_fotgjenger.jpg

Alt dette er likevel utfordringer som det er mulig å løse, hvis vi tilpasser oss i tide. Det vil kreve mye ressurser og god planlegging, men vi er heldig stilt i Norge. Krisen blir tydeligere hvis vi ser oss rundt:

I 2020 har vi hatt historisk kraftige skogbranner i Australia, Sibir og på vestkysten av USA. De har lagt enorme områder øde, kostet både mennesker og mange [millioner av dyr livet](https://forskning.no/dyreverden-ntb/de-australske-skogbrannene-kan-ha-drept-eller-fordrevet-tre-milliarder-dyr/1718234), og forurenset lufta over store distanser. Selv om enkelte av brannene kan ha blitt startet av mennesker, så har [omfanget blitt så stort](https://www.nilu.no/2019/05/vi-ma-forvente-flere-skogbranner/) på grunn av hete og langvarig tørke. Dette er naturfenomener som klimaendringene forsterker.

Samtidig har andre områder hatt uvær og nedbør i en skala de ikke har opplevd før. I USA har det i 2020-sesongen vært så mange atlantiske stormer og orkaner at meterologene i slutten av september hadde [brukt opp den alfabetiske lista](https://public.wmo.int/en/media/news/2020-hurricane-season-exhausts-regular-list-of-names) med navn på uværene de hadde klare. 

Klimaendringene er en stor [trussel mot naturmangfoldet](https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/klima-og-natur-henger-sammen/id2722684/) i verden. [1 million arter er truet](https://ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment) av utryddelse som følge av at vi ødelegger naturområder og av klimaendringer, ifølge FNs Naturpanel. Det slår fast at klimaendringer allerede har ført til forørkning og erosjon, tap av vegetasjon, branner og tining av permafrost og svekker sikker tilgang til mat.

Havet endrer seg dramatisk, som en del av klimaendringene. Mye av den den ekstra mengden CO2 som er sluppet ut de siste 150 årene er tatt opp i havet. Da blir vannet surere. I tillegg har også [gjennomsnittstemperaturen i havet steget](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-klimaendringer/klimaendringer-og-havet/), mens oksygeninnholdet synker. Dette gir kraftige utslag for plante- og dyrelivet flere steder. Store økosystemer, som korallrevene, kan forsvinne fordi de ikke tåler alle disse endringene.

Klimaendringer gjør at isen på Grønland og i Antarktis [tiner like raskt](https://forskning.no/arktis-gronland-klima/issmelting-i-takt-med-worst-case-scenario/1735992) som forskerne anslo ville være det verst tenkelige scenarioet.  Det fører til havstigning. Med fortsatt høye utslipp i verden anslår [FNs klimapanel](https://www.ipcc.ch/srocc/) at [havet vil stige](https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1476/m1476.pdf) med mellom 61 til 110 cm i snitt innen århundreskiftet. Det vil gi store problemer for en rekke kystområder, og mange mennesker kan miste livsgrunnlaget eller måtte flytte.

Heller ikke her hjemme slipper vi unna havstigning. I [Oslofjorden](https://www.klimaoslo.no/2020/06/03/hav-og-klima-pavirker-hverandre/) kan havnivået bli [47 cm høyere](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimasarbarhetsanalyse-for-Oslo.pdf) enn i dag. Det kan føre til økte materielle skader fra bølger og ved stormflo og oversvømmelser. 

**Klimakrisen er merkbar allerede, men vi vet hva som skal til for å begrense den**

"Klimakrisen er overdrevet"

«Det er ikke så farlig med klimakrisen»

factory.svg

"Hvorfor skal vi i lille Norge drive med klimakutt?" Ole Erik forklarer:

large_Klimatiltak_nytter_ikke.png

medium_Klimatiltak_nytter_ikke.png

small_Klimatiltak_nytter_ikke.png

thumbnail_Klimatiltak_nytter_ikke.png

Klimatiltak_nytter_ikke.png

large_Klimaetaten_Onkelpakka_CO2.png

medium_Klimaetaten_Onkelpakka_CO2.png

small_Klimaetaten_Onkelpakka_CO2.png

thumbnail_Klimaetaten_Onkelpakka_CO2.png

Klimaetaten_Onkelpakka_CO2.png

De fleste vil være enige i, at for et lite land som Norge, så er det spesielt på to måter vi kan påvirke utviklingen i verden:
-	Delta i internasjonalt samarbeid gjennom organisasjoner og avtaler
-	Gå foran og vise hva som er mulig på områder der vi har en spesiell fordel

Intet land på jorda slipper unna klimaendringer, og intet land kan stanse det alene. Skal vi hindre katastrofale konsekvenser av klimaendringene må alle bidra. Det krever samarbeid, at vi er enige om et felles mål og hvordan vi skal komme dit. Det har imidlertid vært veldig vanskelig og tidkrevende å få til en juridisk bindende avtale om utslippskutt for hele verden. I 2015 fikk vi endelig det. 

[Paris-avtalen](https://unfccc.int/resource/docs/2015/cop21/eng/l09r01.pdf) sier at målet er å begrense den globale oppvarmingen til maks 2,0 grader, og helst ned mot 1,5 grader. De aller fleste av verdens stater har skrevet under. Avtalen forplikter også alle land til å sette seg konkrete utslippsmål, og så må de jevnlig rapportere hvordan det går. Hvert femte år må hvert land **skjerpe** målet, altså love å slippe ut mindre klimagasser enn i forrige periode. Da Norge ble med på avtalen var målet vårt å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030. Nå har vi varslet et nytt mål om [minst 50 prosent kutt](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-forsterker-klimamalet-for-2030-til-minst-50-prosent-og-opp-mot-55-prosent/id2689679/).

Når vi viser at vi tar klimaavtaler på alvor og går foran, øker sannsynligheten for at andre land også bidrar med sin del. Vi kan i tillegg utvikle ny, klimavennlig teknologi og nye løsninger som andre land kan lære av og ta i bruk. Eksempler på det er [elektriske ferger](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-for-gronn-skipsfart/id2660877/), vindmøller til havs, vannkraft, [CO2-fangst og -lagring under havbunnen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-lanserer-langskip-for-fangst-og-lagring-av-co2-i-noreg/id2765288/), [utslippsfrie anleggsplasser](https://www.youtube.com/watch?v=NaQ8etJIU6k&t=10s) og [tilrettelegging for elbiler](https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges-rekordstore-andel-elbiler-gir-store-co2-kutt-i-hele-verden?).


Paris-avtalen bygger også på prinsippet at [rike land har et større ansvar](https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer) for å gjøre raske kutt i sine utslipp enn såkalte utviklingsland. Det er fordi vi, spesielt her i Vesten, har bygget vår velstand blant annet gjennom å brenne av mye fossil energi. Vi har med andre ord sluppet store mengder klimagasser ut i atmosfæren allerede. De ti prosent rikeste menneskene i verden står fortsatt for [halvparten av klimagassutslippene](https://www.oxfam.org/en/research/extreme-carbon-inequality), mens den fattigste halvparten kun står for ti prosent. Paradoksalt nok vil mennesker i mange av de fattigste landene påvirkes sterkest av global oppvarming. 

Kina er blitt en industrigigant og "verdens fabrikk" de siste tiårene. Likevel har de ikke større [CO2-utslipp per innbygger](https://data.worldbank.org/indicator/EN.ATM.CO2E.PC) enn Norge. Nordmenn flest har nok også et mye større forbruk enn den vanlige kineser, blant annet ved at vi kjøper varer fra Kina. Da bidrar vi til økte [indirekte utslipp](https://www.klimaoslo.no/2019/04/04/direkte-og-indirekte-utslipp/), som kan være mange ganger større enn de direkte utslippene per inbygger.

Når vi viser at vi tar klimaavtaler på alvor og går foran, øker sannsynligheten for at andre land også bidrar med sin del. Vi kan i tillegg utvikle ny, klimavennlig teknologi og nye løsninger som andre land kan lære av og ta i bruk. Eksempler på det er [elektriske ferger](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplan-for-gronn-skipsfart/id2660877/), vindmøller til havs, vannkraft, [CO2-fangst og -lagring under havbunnen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-lanserer-langskip-for-fangst-og-lagring-av-co2-i-noreg/id2765288/), [utslippsfrie anleggsplasser](https://www.youtube.com/watch?v=NaQ8etJIU6k&t=10s) og [tilrettelegging for elbiler](https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges-rekordstore-andel-elbiler-gir-store-co2-kutt-i-hele-verden?).

Også som enkeltmennesker kan vi påvirke og gå foran. Det trengs en bølge av små endringer i alle ledd i samfunnet vårt. I alle disse leddene finner vi vanlige folk, som deg. Valgene vi tar i hverdagen kan smitte over på andre. Hvis du reiser, forbruker eller spiser mer klimavennlig, øker sannsynligheten for noen i venneflokken, familien eller nabolaget også vil gjøre det. 

I en markedsøkonomi kan forbrukermakten være større enn mange er klar over. Når flere legger om vaner og forbruk, må markedet tilpasse seg. Tenk for eksempel på hvor fort [palmeolje forsvant](https://www.framtiden.no/201208075697/aktuelt/mat/palmeolje-forsvinner-fra-norsk-mat.html) fra en rekke produkter og [matvarer](https://www.regnskog.no/no/hva-du-kan-gjore/bruk-mindre-palmeolje/palmeoljeguiden?gclid=Cj0KCQjwxNT8BRD9ARIsAJ8S5xaO7OfltfqFzcCrtvwE-bMAraPXmJvNZ455l4MlY9BRo11P50ncgiQaAvtJEALw_wcB) i Norge da folk ble mer bevisste på hvordan palmeoljeproduksjon kan utrydde regnskog. 

large_elbaat.JPG

medium_elbaat.JPG

small_elbaat.JPG

thumbnail_elbaat.JPG

elbaat.JPG

Endringer som kan virke små for den enkelte, kan få stor og varig effekt, hvis mange nok gjør det. Heldigvis ser vi tegn på at det nytter. I 2019 flatet veksten i [utslipp fra verdens energiproduksjon](https://www.iea.org/articles/global-co2-emissions-in-2019) ut. Utslippene fra land som Marokko og India er [innenfor det som kreves](https://climateactiontracker.org/) for å holde  temperaturøkningen på maks to grader. [EU kutter sine klimagassutslipp betydelig](https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/indicators/greenhouse-gas-emission-trends-6/assessment-3), hvor land som Storbritannia og Sverige går foran. I Norge var utslippene av klimagasser i 2019 [2,3 prosent lavere](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/) enn 1990-nivået, som vi sammenligner med i Paris-avtalen. Det er med andre ord fortsatt mye vi må gjøre for å nå 2030-målet.

I Oslo viser [befolkningsundersøkelser](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Hovedgrafikk_Befolkningen_Oslo.pdf) at de fleste enten allerede har gjort grep i hverdagen for å leve mer klimavennlig, eller planlegger å gjøre det. Det handler om så forskjellige ting som å kildesortere mer, kaste mindre mat, bruke mindre plast, reise mer miljøvennlig eller forbruke mindre.

Har du også tenkt på å gjøre noe av dette? Da er du altså ikke alene. Det er derfor det nytter. Hver og en av oss kan ikke redde verden. Det kan vi bare gjøre sammen.

Finn ut hvorfor det er lurt at vi bidrar!

"Det nytter ikke med norske klimatiltak"

«Det nytter ikke uansett»

logo.svg

Vi benytter informasjonskapsler (cookies) til statistikkformål. Ved å benytte www.klimamyter.no aksepterer du denne bruken.

logo-footer.svg

Er el-bil faktisk verre enn diesel? Koster klimatiltak mer enn det smaker? Vi ser nærmere på de vanligste klimamytene.

Klimamyter