money.svg

Derfor kan klimatiltak være lønnsomt, forklarer Emilie.

large_Klimatiltak_for_dyrt.png

medium_Klimatiltak_for_dyrt.png

small_Klimatiltak_for_dyrt.png

thumbnail_Klimatiltak_for_dyrt.png

Klimatiltak_for_dyrt.png

large_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

medium_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

small_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

thumbnail_Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Klimaetaten-OnkelPakka-DittDatt.png

Etter den industrielle revolusjonen har verden opplevd en enorm økonomisk vekst, samtidig som utslippene av klimagasser har eksplodert. Det er naturen som har tatt regningen. Gjennom [FNs klimakonvensjon](https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/fns-klimakonvensjon) har verdens stater slått fast at dette ikke kan fortsette. Konsekvensene av klimaendringene blir for alvorlige. 

Klimaendringene går ut over både [naturmanfold](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-naturmangfold/), [matproduksjon](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-matsikkerhet/), velstand og [helse](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/konsekvenser-av-globale-klimaendringer/klimaendringer-og-helse/).  I [Paris-avtalen](https://snl.no/Parisavtalen) er målet å begrense den globale oppvarmingen til under 2,0 grader. [FNs klimapanel](https://www.ipcc.ch/) har beregnet at det er store fordeler hvis vi klarer å [begrense temperaturstigningen til 1,5 grader](https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/). Men det krever at verdens utslippsregnskap går i null rundt 2050, og etter det må vi suge store mengder CO2 ut av atmosfæren for å stabilisere klimaet fram til århundreskiftet.  



Allerede nå skaper klimaendringer problemer mange steder i verden. Ekstremvær, som orkaner og sykloner, styrtregn, tørke og hetebølger er blitt mer sannsynlig på grunn av endringer i klimaet. Det utløser blant annet flom, skred og skogbranner. Årlig må [over 20 millioner mennesker i snitt](https://www.internal-displacement.org/sites/default/files/publications/documents/201905-disaster-displacement-global-review-2008-2018.pdf) forlate hjemmene sine, midlertidig eller for godt, på grunn av naturkatastrofer utløst av været. Det er [over dobbelt så mange](https://www.internal-displacement.org/events/climate-change-and-human-migration) som drives på flukt av kriger og konflikter.

Også i Norge merker vi klimaendringene, og vi må forberede oss på konsekvensene. I Oslo kan vi vente oss[ hyppigere og kraftigere styrtregn](https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus). Det kan skape [oversvømmelser og jordskred](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimatilpasning_Klimasaarbarhetsanalyse_Kortversjon.pdf). Et varmere og fuktigere klima, med lite kulde om vinteren, kan også føre til flere råteskader i bygninger.  Måten vi bygger byen på må tilpasses det nye klimaet. Det betyr blant annet å sørge for at [overflatevannet har et sted å renne](https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/kampen-mot-flomvannet-alle-ma-delta#gref), slik at det ikke skader bygninger, veier, kollektivtrafikk eller mennesker, i verste fall. Dette er også tiltak som koster penger, men det er dyrere å reparere flomskader.

CO2 holder seg lenge i atmosfæren og bidrar til oppvarmingen gjennom [drivhuseffekten](https://cicero.oslo.no/no/solveig-og-bjorns-klimaskole). Den mengden med CO2 eller andre klimagasser vi unngår å slippe ut nå, hindrer vi altså i å gjøre skade på klimaet i årevis framover.  Flere studier, [blant andre denne](http://mudancasclimaticas.cptec.inpe.br/~rmclima/pdfs/destaques/sternreview_report_complete.pdf), har vist at det er billigere for verdensøkonomien å gjøre raske kutt i utslippene enn å la være.

Norge har forpliktet seg til minst å [halvere landets utslipp til 2030](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-forsterker-klimamalet-for-2030-til-minst-50-prosent-og-opp-mot-55-prosent/id2689679/). Dette gjør vi i samarbeid med EU. En del av disse utslippene kan vi [betale andre europeiske land for å kutte](https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/sep/innsatsfordelingsforordningen/id2517921/), og likevel [regne dem som «våre» kutt](https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/klimakvoter/id2076655/). Mye av kuttene skal imidlertid gjøres her hjemme. I Oslo er målet å bli en tilnærmet [nullutslippsby i 2030](https://www.klimaoslo.no/2020/05/27/oslos-nye-klimastrategi/). 

For å nå disse målene må utslippene kuttes mange steder, både hos næringslivet, befolkningen og det offentlige. Hvordan kan vi slutte å bruke bensin og diesel når vi skal flytte på oss eller frakter varer? Hvordan sørger vi for at tingene våre får lang levetid eller gjenbrukes? Hvordan kan vi [bygge uten utslipp](https://www.youtube.com/watch?v=NaQ8etJIU6k&t=10s), kan vi bruke mer klimavennlige materialer og kan bygningen [lage sin egen energi](https://www.klimaoslo.no/2019/12/05/fra-gjennomtrekk-til-nesten-nullenergihus/)? Løsningene vi finner kan være dyrere enn dem vi brukte før – i starten.

El-gravere og andre elektriske anleggsmaskiner brukes nå på flere byggeplasser i Oslo

large_elgravemaskin (2).jpg

medium_elgravemaskin (2).jpg

small_elgravemaskin (2).jpg

thumbnail_elgravemaskin (2).jpg

elgravemaskin (2).jpg

Ny teknologi og nye metoder trenger ofte fødselshjelp. Det kan for eksempel skje ved at stat eller kommuner dytter markedet i gang, ved å [stille klimakrav](https://www.oslo.kommune.no/for-vare-leverandorer/krav-til-leverandorer/klima-og-miljokrav/#gref) når de kjøper varer eller tjenester. Kostnadene går ned etter hvert som volumet går opp og flere melder seg på i konkurransen. Denne omstillingen kan også skape nye arbeidsplasser her hjemme og [hjelpe resten av verden](https://www.aftenposten.no/norge/i/awElq4/norges-rekordstore-andel-elbiler-gir-store-co2-kutt-i-hele-verden) med å nå klimamålene. 

I Norge har vi ressurser og kompetanse til å utvikle og teste mange av de grønne løsningene verden trenger. Eksempler på dette er [tilrettelegging for elbiler](https://www.toi.no/samfunnsokonomiske-analyser/elbiler-et-kostbart-men-nodvendig-tiltak-for-a-na-klimamalene-article36425-1648.html), konstruksjon av elektriske ferger, utslippsfrie byggeplasser, samt [fangst og lagring av CO2 under havbunnen](https://langskip.regjeringen.no/). Ved å være tidlig ute med grønne løsninger bygger vi også et mer konkurransedyktig Norge for framtidens økonomi. 

Åpenbart må kostnadene ved hvert klimatiltak vurderes opp mot alternativet. Finnes det et annet tiltak som er enda bedre? Gir tiltaket oss varige kutt i utslippene? Er det andre fordeler enn utslippskutt? Hva risikerer vi hvis vi ikke gjør dette? Det som er sikkert er at vi må kutte på mange forskjellige måter samtidig. 

Dessuten: glem ikke at flere klimatiltak handler om å spare penger! Forbruket vårt skaper større utslipp enn de vi står for direkte selv, for eksempel i veitrafikken. Når du tar vare på tingene dine og velger ombruk i stedet for å kjøpe nytt – ja, da hjelper du klimaet. Det kanskje viktigste klimatiltaket er gratis – hvis vi tar oss råd til det. Skog, jord og myr lagrer enorme mengder CO2. Der vi lar naturen være i fred, vinner klimaet.


"Klimatiltak er ALT FOR dyrt"

«Klimatiltak er ALTFOR dyrt»

Illustrasjon_Klesforbruk_230x230_cd30153f93.svg

large_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_klær_thumbnail.jpg

medium_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_klær_thumbnail.jpg

small_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_klær_thumbnail.jpg

thumbnail_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_klær_thumbnail.jpg

Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_klær_thumbnail.jpg

Selv om vi nordmenn [i snitt har 359 plagg i klesskapet](https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5331), hender det ofte at vi aldri har noe å ha på oss. Klærne våre kjennes for små eller for store, har feil farge eller er ikke bra nok for anledningen. Trangen til å hele tiden kjøpe nytt har ført til at klesindustrien er blitt en klimaversting. I tillegg medfører klesproduksjon ofte stort vannforbruk, forurensing og dårlige arbeidsvilkår.

Så enkelt er det ikke. Du husker kanskje bildene fra [klesindustriens gravlund i den chilenske ørkenen](https://www.nrk.no/urix/pa-_klesindustriens-kirkegard_-i-chiles-orken-1.15802311)? Bare det siste året har 40 000 tonn klær havnet her. Og de kommer fra hele verden. Asia, USA og Europa - kanskje også Norge. Fortsatt er det slik at mange av klærne våre går rett i søpla.

Hver og en av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, [ifølge Østfoldforskning](https://norsus.no/wp-content/uploads/or1120-kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-norge_Versjon-2-.pdf). Samtidig leverer hver nordmann i snitt seks kilo tekstiler til en eller annen form for retur eller gjenvinning. I tillegg kaster vi ytterligere 6-7 kilo tekstil rett i søpla, ifølge plukkanalyser fra restavfall. Totalt utgjør det over 13 kilo. Altså samme mengde som vi handler inn. 

Så hvorfor kjøper vi hele tiden nye ting når [hvert femte plagg i klesskapet vårt](https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5331) aldri eller sjelden blir brukt? I gjennomsnitt anskaffer vi oss 23,5 plagg i året. Ikke overraskende er det sokker vi kjøper mest av, etterfulgt av undertøy og gensere. Og selv om det å kjøpe brukt blir stadig mer populært, ettersom nettsteder og apper som Finn.no og Tise vokser fram, kjøper vi bare ett brukt plagg i året. Hele 86 prosent av alle klær vi kjøper er nye. Å kjøpe brukt er med andre ord mindre vanlig enn vi tror. Men det betyr jo også at forbedringspotensialet er stort. 

Når etterspørselen etter brukte klær er så lav, ender det opp med at hele [97 prosent av klærne vi gir bort](https://norsus.no/wp-content/uploads/or1120-kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-norge_Versjon-2-.pdf) eksporteres til andre land. Ofte er ikke klærne våre like brukbare der som her hjemme. Da kan de i verste fall ende opp på en søppelfylling på andre siden av jorda. Røde Kors rapporterer at det aller meste av tekstilene de samler inn [kan gjenbrukes eller gjenvinnes til andre produkter](https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/toy-og-tekstiler/dette-skjer-med-toyet/). Hvis plagget ditt er så ødelagt at det ikke kan repareres, skal du fortsatt legge det [i en gjenbrukscontainer, og ikke i restavfallet](https://www.oslo.kommune.no/avfall-og-ressurser/systemet-for-tekstiler-ma-endres). Det veier likevel ikke opp for klimagassutslippene ved det nye plagget du kjøper.

Fra Fretex sitt mottak for brukte klær i Oslo. Den frivillige organisasjonen ønsker at folk kun leverer hele, rene og tørre plagg i gjenbrukscontainerne. Foto:  Oda Hveem

large_Fretex-54.jpg

medium_Fretex-54.jpg

small_Fretex-54.jpg

thumbnail_Fretex-54.jpg

Fretex-54.jpg

Jo, produksjonen av klær og sko står faktisk for rundt [8 prosent av verdens utslipp](https://quantis.com/wp-content/uploads/2018/03/measuringfashion_globalimpactstudy_full-report_quantis_cwf_2018a.pdf). Til sammenligning står luftfarten, som lenge har vært ansett som en klimaversting, for rundt [3 prosent av utslippene](https://ourworldindata.org/co2-emissions-from-aviation).

Og det stopper ikke der. Dersom vi fortsetter i samme tempo, vil utslippene fra tekstilbransjen øke med 50 prosent innen 2030, [ifølge Verdensbanken](https://www.worldbank.org/en/news/feature/2019/09/23/costo-moda-medio-ambiente).

Derfor fant nylig EU fram sinnastemmen og sa de vil skjerpe kravene til klesbransjen. Det innebærer blant annet:

**1. Forbud mot å ødelegge klær.** Mange kleskjeder overproduserer klær og brenner tonn med plagg de ikke får solgt. Dette skal ikke lenger være lov. 

**2. Strengere regler rundt [grønnvasking](https://klimamyter.no/myter/det-er-umulig-a-finne-ut-hva-som-egentlig-er-klimavennlig-for-alle-driver-med-gronnvasking).** Klesprodusentene bruker nå ord som «bærekraftig», «grønt» og «resirkulert» i hytt og pine. Nå skal det bli strengere kriterier for hva man har lov til å si.

**3. Digitalt produktpass**. Hvert plagg skal nå ha et obligatorisk pass som gir kunden informasjon om blant annet holdbarhet, produksjonsprosesser og reparasjon- og gjenvinningsmuligheter.

**4. Mikroplast.** Mengden mikroplast fra tekstiler skal bli regulert. Det rettes nå fokus mot forvask, merking og produksjonsprosessen.

**5. Resirkulert materiale.** Minimumskrav for hvor mye resirkulert materiale et produkt skal være laget av. Dette skal bidra til at produsentene lager klær som blir lettere å gjenvinne og at tekstilene får et lengre liv.

I tillegg har det kommet nye [avfallsdirektiver fra EU](https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2014/des/endring-av-rammedirektivet-for-avfall-del-av-pakke-sirkular-okonomi/id2502169/), som gjør at vi innen 2025 må utvikle et eget og separat system for tekstilhåndtering. Det betyr at vi om tre år ikke lenger har lov til å kaste klær i søppelet.


Klesbyttedag på MESH i Oslo. Plagg som du kanskje er litt lei av kan få nytt liv på noen andre. Foto: Fartein Rudjord.

large_FrKlesbytte23.JPG

medium_FrKlesbytte23.JPG

small_FrKlesbytte23.JPG

thumbnail_FrKlesbytte23.JPG

FrKlesbytte23.JPG

Jo, det er noe du kan gjøre. Hvis vi i den rikeste delen av verden endrer forbruket vårt, vil det påvirke bransjen. Her er noen enkle grep:

**1. La vær å kjøpe så mye nytt.** Ta deg tid til å tenke deg om å spør deg selv om du virkelig trenger denne genseren eller buksa.

**2. Bruk og ta vare på det du har**. Vask plaggene dine riktig slik at de varer lengre og ikke vask dem for ofte. Og husk – du kan [reparere ting som blir ødelagt](https://www.klimaoslo.no/kategori/tips/fritid/antrekk/).

**3. Kjøp det du trenger brukt. **Vi er veldig flinke til å gi bort klær, men bør bli mye flinkere til å kjøpe brukt fremfor nytt!

**4. Kjøp kvalitet fremfor kvantitet.** Og helst naturmaterialer framfor syntetiske.

5. Hvis du har et antrekk du vet du ikke kommer til å bruke mer, prøv å **selg eller gi det bort til noen som har lyst på det**. Da vet du at plagget vil bli brukt videre,

**6. Se etter miljømerking!** Miljømerker som Svanemerket, GOTS (Global Organic Textile Standard) og Blomsten (EU ecolabel) stiller strengere miljøkrav til produsentene som sørger for mindre skade på natur og mennesker.

Dette er dessverre litt sant. Klær lages av mange ulike fibre, og noen har et større fotavtrykk på klimaet enn andre. Men all klesproduksjon medfører utslipp.

De syntetiske materialene som polyester, nylon, akryl, spandex, elastan, m.fl, har ofte lavere klimautslipp under produksjon, og mange egenskaper som naturmaterialer savner, men de er produsert av olje, og avgir mikroplast under bruk. Produksjonen av polyester alene tilsvarer et årlig CO2-utslipp på 700 millioner tonn – like mye som utslippet til 180 kullkraftverk.

Naturmaterialer som bomull, silke, ull, viskose, lin og bambus er utslippskrevende å produsere og krever store mengder vann og kjemikalier. (Økologisk bomull er produsert med mindre kjemikalier, men mer vann.) Men plagg produsert av naturfibre gjør mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast under bruk og vask.

**De mest klimavennlige klærne er uansett de som allerede henger i skapet ditt!**

Mangler du et fint antrekk til en spesiell anledning? Lån fra en venn eller bruk noen av leietilbudene. Foto: Ronny Boysen

large_A49I4030.jpg

medium_A49I4030.jpg

small_A49I4030.jpg

thumbnail_A49I4030.jpg

A49I4030.jpg

large_A49I4031.jpg

medium_A49I4031.jpg

small_A49I4031.jpg

thumbnail_A49I4031.jpg

A49I4031.jpg

Klesforbruket mitt betyr ikke noe for klimaet

Det spiller ingen rolle om jeg slutter med bruk og kast av klær

biff.svg

large_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_mat_thumbnail.jpg

medium_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_mat_thumbnail.jpg

small_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_mat_thumbnail.jpg

thumbnail_Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_mat_thumbnail.jpg

Klimaetaten_2022_klimamyter_4x5_mat_thumbnail.jpg

Norsk landbruk står for [9,3 prosent av landets klimagassutslipp](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-jordbruk/). Det består primært av [metan (59 prosent) og lystgass (39 prosent)](https://www.nibio.no/tema/miljo/tiltaksveileder-for-landbruket/tiltak-mot-klimagassutslipp-fra-landbruket). Drøvtyggere, som sau og ku, raper metan etter de har spist gress eller fôr, og gjødsling av jord fører til utslipp av lystgass. Både metan og lystgass er sterke klimagasser. Metan har en oppvarmingseffekt på 25 ganger den av CO2 og lystgass har en oppvarmingseffekt 298 ganger den av CO2. I tillegg kommer utslipp knyttet til oppvarming, ventilasjon og drivstoff til maskiner. 

De ferdige produktene blir så transportert til butikk og forbruker. Har maten kort vei fra jorde eller fjøs til kjøkkenbenken, vi transportutslippene også være lave.  [Utslipp fra transport står for 33 prosent](https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-transport/) av de norske klimagassutslippene. Men hvor mye står transporten for av utslippene fra matproduksjon? **La oss sette spørsmålet på spissen! Vi sammenligner med den populære, men også utskjelte avokadoen. **

Hvis steken er produsert innenlands, mens aspargesen er importert - hvilken matvare har da medført størst klimagassutslipp? (Foto: Lija Nguyen / Unsplash)

large_loija-nguyen-kjøtt.jpg

medium_loija-nguyen-kjøtt.jpg

small_loija-nguyen-kjøtt.jpg

thumbnail_loija-nguyen-kjøtt.jpg

loija-nguyen-kjøtt.jpg

Nei, det er ikke nødvendigvis sant når vi lager **klimaregnskap** for matproduksjon. 

Vi må se på hele livsløpsregnestykket når vi skal sammenligne klimagassutslippene. Det inkluderer alt fra arealbruk til produksjon, emballasje, distribusjon og avfall. Tallene som sammenlignes måles i antall kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare. Det betyr at alle klimagasser, som metan og lystgass, gjøres om til CO2-ekvivalenter for at vi enklere skal kunne regne på utslipp med felles måleenhet.  

faktisk.no  har gjort en sammenstilling av [karbonfotavtrykk fra norske kyr, sau og avokado](https://forskning.no/klima-mat-og-helse/faktiskno-nei-rodt-kjott-fra-breim-er-ikke-bedre-for-klimaet-enn-avokado-fra-chile/1275757) (per kilo). Den viser at én kilo med norske ammekyr tilsvarer klimagassutslipp på 31,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. For norske melkekyr er tallet 15,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo. Bakgrunnen for artikkelen var en påstand om at «rødt kjøtt fra Breim er bedre for klimaet enn avokado fra Chile» 

Tallene for avokado viser at det er snakk om betraktelig mindre klimagassutslipp sammenlignet med norsk storfe. Én kilo avokado gir 1,3 kg CO2-ekvivalenter per kilo vare. Selv om [disse avokado-tallene er fra Storbritannia](https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0959652616303584?via%3Dihub#preview-section-snippets), mener CICERO-forsker Bob van Oort at vi forsiktig kan anslå at tallene også vil være gyldig for Norge. Det er minimale forskjeller mellom avokado til Norge og Storbritannia, selv om det er avhengig av transportform og lagringsform. Foreløpig har vi ingen norsk forskning på dette.  

Ser vi nærmere på karbonfotavtrykket fra livsløpet til ulike matvarer, viser forskningen at det er noen utslippsposter som er betraktelig større enn andre.  

[Our World in Data](https://ourworldindata.org/environmental-impacts-of-food) har samlet tall for utslipp fra landareal, gårdsbruk, dyrefôr, prosessering, transport, butikk og emballasje. Her fremkommer det at transport kun utgjør en mindre del av utslippene i livsløpet. Globalt sett utgjør transport av matvarer rundt 6 prosent av de samlede klimagassutslippene i matvareproduksjon. Det er særlig metanutslippene fra storfe på beite som gjør kjøttproduksjonen skadelig for klimaet.  Transporten anslås å bare bidra med 1 prosent av de totale utslippene fra storfeproduksjon..  

Dermed har det ikke så mye å si hvor langt biffen eller koteletten reiser.  

large_Skjermbilde ku vs avokado.png

medium_Skjermbilde ku vs avokado.png

small_Skjermbilde ku vs avokado.png

thumbnail_Skjermbilde ku vs avokado.png

Skjermbilde ku vs avokado.png

Ja, men ikke fullt og helt. Ser vi på hva kua spiser, framfor hvor, ser vi at storfekjøttet vårt har et stykke igjen til å bli 100 prosent norsk. 81 prosent av husdyrfôret her i landet er produsert i Norge. Resten importeres for kunne opprettholde omfanget i norsk husdyrhold. [Soyamel er en viktig kilde til proteiner i norsk kraftfôr](https://www.landbruk.no/samvirke/derfor-importerer-vi-soya/). I 2021 importerte Norge [19 631 tonn soyamel](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk). Mesteparten av den importerte soyaen i Norge kommer fra Brasil. Fôrindustrien importerer soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner årlig. For å kunne dyrke dette kreves landområder på rundt [3000 km2](https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/902-soya-i-norsk-for/file.html). Det meste av den importerte soyaen ble imidlertid spist av laks i oppdrettsanlegg. I 2020 ble 28 prosent brukt til husdyrför.

Soyaen i norsk kraftfôr skal være [bærekraftsertifisert](http://www.denofa.com/admin/common/getImg.asp?FileId=1209). Selv om beiting nå er hovedårsaken til avskoging i Amazonas, [mener Regnskogfondet at soyaproduksjon bidrar indirekte](https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya). Fordi soyabønner ofte dyrkes på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen. Omlag [15 prosent av årlige klimagassutslipp](https://bjerknes.uib.no/artikler/fns-klimapanel/opptak-i-skog) skyldes avskoging og endret bruk av arealer.

Felleskjøpet jobber for at Norge skal bli mest mulig selvforsynt på protein til husdyrfôr. De siste ti årene har forbruket av soyamel i norsk kraftfôr gått ned, mens forbruk av rapsmel har gått opp. I 2021 var rapsmel den aller mest brukte proteinråvaren. Rapsmel er bedre for klimaet, selv om det har et lavere proteininnhold enn soyamel. Det [forskes også på andre råvarer til fôr](https://www.foodsofnorway.net/) som Norge kan produsere selv.


large_gil-ndjouwou-avocado.jpg

medium_gil-ndjouwou-avocado.jpg

small_gil-ndjouwou-avocado.jpg

thumbnail_gil-ndjouwou-avocado.jpg

gil-ndjouwou-avocado.jpg

Ja, dette er ikke bare en myte. Av alle vekster vi kunne sammenlignet med er avokado blant dem med flest problematiske sider.  Den næringsrike frukten har blitt populær blant nordmenn, spesielt de siste 20 årene. Den har fått kallenavnet [«det grønne gullet»](https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/tr-bbel-det-gr-nne-gullet), og dyrkes vanligvis i tropisk klima. [Ifølge SSB](https://www.frukt.no/globalassets/materiell/innsikt/310723_frukt--og-grontstatistikk-2021_korr6.pdf) importerte Norge 15 493 tonn avokado fra utlandet i 2021. Ifølge Bama spiser en gjennomsnittlig nordmann [tolv avokadoer i året](https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/na3kmB/nordmenn-spiser-mer-avokado-enn-noen-gang-men-avokadoen-knyttes-til-narkokarteller-og-miljoeforurensning). 

Men avokadoen har også blitt stemplet som miljøversting. Særlig dyrkingen får kritikk, blant annet på grunn av vannforbruket. For å produsere én kilo avokado trengs det [1981 liter med vann](https://waterfootprint.org/media/downloads/Report47-WaterFootprintCrops-Vol1.pdf). Flere avokadoprodusenter har blitt anklaget for overforbruk og for å [utnytte vannressurser til lokalsamfunn](https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/tr-bbel-det-gr-nne-gullet). Det har også blitt avdekket flere miljøkonsekvenser som avskoging og farlige kjemikalier fra plantevernmidler som skader både natur og lokalbefolkning. Men i denne artikkelen ser vi isolert på klimagassutslippene fra produksjonen. 

Vel, det blir et personlig valg du bør balansere opp mot andre hensyn og prioriteringer. Norge består av mye utmark. Kyr på utmarksbeite er god ressursutnyttelse, holder nede vegetasjonen og bidrar til større biologisk mangfold. Og skal du først spise rødt kjøtt, har norske melkekyr klart lavere utslipp enn det meste av importert storfe. 

Samtidig er kjøttforbruket i Norge nå mer enn [dobbelt så stort som på 1950-tallet](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202021%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/77ce5bda-c863-406d-a4e7-20b297ea0397:1519f76c444bc6d600bcf7c7fdb71097ba933ee3/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202021%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf). Helsemyndighetene råder oss til å [begrense hvor mye rødt kjøtt vi spiser](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen). Selv uten å bli vegetarianer, kan mindre kjøtt i kostholdet være godt for både kroppen og klimaet.  

Og med alt som skaper klimagassutslipp: hvis alle bidrar litt vil summen bli stor og merkbar. Hvert tiendels grad Celsius vi klarer å bremse den globale oppvarmingen betyr noe.   

Det er bedre for klimaet å spise kortreist ku enn langreist avokado

solcelle.svg

Dette næringsbygget på Skøyen i Oslo har fått 79 solcellepaneler på taket. Foto: Martine Kolstad

large_Solcelle_bedrift_07.jpg

medium_Solcelle_bedrift_07.jpg

small_Solcelle_bedrift_07.jpg

thumbnail_Solcelle_bedrift_07.jpg

Solcelle_bedrift_07.jpg

Det er i hovedsak breddegraden som avgjør intensiteten på solinnstrålingen, men også årstid, døgnvariasjoner, vær og helningsvinkel påvirker effekten til et solenergianlegg. Til tross for mørketiden, er det mer sollys her i nord enn man skulle tro. Totalt sett er det faktisk [flere soltimer ved polarsirkelen enn ved ekvator](https://www.met.no/nyhetsarkiv/gode-muligheter-for-solenergi-i-norge). I tillegg er solceller mer effektive ved lave temperaturer. Maksimal effekt av solcellene [får man ved temperaturer under fem grader](https://iea-pvps.org/key-topics/analysis-of-long-term-performance-of-pv-systems-2015-2/),.

En kald, men solrik vinterdag med reflekterende snø kan derfor gi høy ytelse fra solcellene. I tillegg åpner det opp for nye typer solceller som kan utnytte det indirekte sollyset som reflekteres fra bakken bedre enn de konvensjonelle solcellene. På Svalbard, med sine snødekte fjellsider og kalde luft, vil solcellene sommerstid har høyere virkningsgrad enn solceller i Sør-Europa. Nettopp derfor har Svalbard lufthavn installert solceller [som dekker opp til 75 prosent av flyplassens forbruk](https://www.tu.no/artikler/solcellene-pa-svalbard-dekker-opp-til-75-prosent-av-flyplassens-forbruk/469726).

For solceller er temperaturer over 25 grader ikke optimale. Hvis det blir varmere enn det, påvirkes effektiviteten negativt og solcellene genererer mindre strøm. Været påvirker også virkningsgraden. Snø og vind, for eksempel. Vind kan være en fordel fordi det kan kjøle ned solcellepanelene. [Forskning viser at regn ikke gir problemer](https://www.sintef.no/siste-nytt/2018/hvor-godt-virker-egentlig-solceller-i-nordisk-klima/) fordi solens stråler skinner gjennom regndråpene. Det samme gjelder lag med is. Et tykt lag med snø vil imidlertid kunne blokkere solstrålene. Men dette har egentlig ikke så mye å si når du ser på den totale årsproduksjonen, da vi regner med at [snøen bare vil føre til 1-2 prosent lavere produksjon](https://www.otovo.no/blog/solcellepanel-solceller/solceller-norge-virkningsgrad/) enn du ellers ville hatt. 

Et solcelleanlegg på et tak i Norge [vil produsere mellom 650 - 1000 kWh/kWp i året](https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/). For en enebolig med 20 000 kWh i strømforbruk i året, betyr dette at et solcelleanlegg bestående av 20 paneler vil kunne produsere nok strøm til å dekke 25 prosent av strømforbruket til boligen.

Derfor kan solceller erstatte en stor del av strømforbruket også i norske husholdninger, typisk 15-20 prosent. Har du en helt ny bolig med et lavere strøm- og energibehov, kan andelen strøm som dekkes av solcelleanlegget bli en god del høyere.

Litt enkelt sagt er det to faktorer som avgjør om et solcelleanlegg er lønnsomt: Hvor mye du må betale for anlegget, og hvor mye du vil spare på at det lager gratis strøm til deg. Anlegget er lønnsomt hvis det fører til at du sparer mer penger på strømregningen enn du betalte for anlegget. Et solcelleanlegg har en [levetid på omtrent 25 til 30 år](https://www.solarreviews.com/blog/how-long-do-solar-panels-last), så solcelleanlegget er nødt til å spare inn investeringen i løpet av dette tidsrommet.

La oss se på hvor mye du kan spare ved å installere et solcelleanlegg. Svaret på dette avhenger av hvor mye strøm anlegget vil produsere og hvor mye det ville ha kostet å kjøpe denne strømmen fra et strømselskap. Som vi har sett vil et gjennomsnittlig takanlegg på en enebolig typisk dekke rundt 20 % av strømbehovet til boligen. Det er mer lønnsomt å bruke solenergien til å [dekke eget forbruk enn å selge den til andre](https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/derfor-lonner-det-seg-a-bruke-strommen-fra-solcellene-selv/), derfor vil ikke et energieffektivt hus trenge et veldig stort solcelleanlegg for å oppnå best mulig lønnsomhet.

Den vanskelige delen av utregningen er å beregne hvor mye det ville ha kostet å kjøpe strømmen fra et strømselskap, og hvor mye du derfor vil spare på å heller produsere den selv. For å finne ut av det må vi nemlig prøve å anta hva strømprisen vil bli i fremtiden, og det kan selv ikke ekspertene gi et sikkert svar på. Flere ekspertmiljøer mener likevel at vi må venne oss til høye strømpriser – NVE melder om [høyere strømpriser frem mot 2030](https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_20.pdf), og DNV spår [økte strømpriser helt frem mot 2050](https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/energy-transition-norway-2021.pdf). Årsaken er blant annet at industrien og transportsektoren skal bytte ut fossil energi med strøm for å kutte klimagassutslipp.

Samtidig som vi må forvente høye strømpriser i tiden fremover, har solenergi de siste årene [opplevd et dramatisk prisfall](https://www.dnv.com/energy-transition-outlook/index.html). Selv om prisen for solcelleanlegg har stabilisert seg, og til og med gått litt opp i 2021 og 2022, forventes den å [synke i årene fremover](https://www.dnv.com/energy-transition-outlook/index.html).


På flate tak monteres solcellepanelene skrått. Her fra Ammerudgrenda i Oslo. Foto: Ellen Omland

large_IMG_7013.JPG

medium_IMG_7013.JPG

small_IMG_7013.JPG

thumbnail_IMG_7013.JPG

IMG_7013.JPG

Nesten [all kraftproduksjon i Norge er allerede utslippsfri](https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-strommen-fra/). Så hjelper det egentlig klimaet hvis vi bygger mer fornybar energi her til lands? Når man skal se på klimaeffekten av ny kraftproduksjon, må man sammenligne med utslippene man unngår ved å ikke produsere kraft fra andre energikilder i stedet.

Mer fornybar kraftproduksjon i Norge, betyr at vi kan eksportere mer ren kraft til utlandet. Norge utveksler nemlig kraft med andre europeiske land – i hovedsak [med Danmark, Sverige, England og Tyskland](https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021). Selv om disse landene produserer stadig mer utslippsfri kraft, er det behov for fornybar kraft for å fase ut den fossile kraften fra gass og kull. Økt fornybar kraftproduksjon i Norge vil dermed bidra til lavere utslipp i Europa, fordi de kan [bruke mer av vår fornybare overskuddskraft](http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_18.pdf) - og brenne mindre gass og kull.

Det finnes andre gode klimaargumenter for å bygge ut mer solenergi i Norge. Som nevnt skal norsk industri og transport elektrifiseres frem mot 2050, og under Parisavtalen har Norge forpliktet seg til 50 % utslippskutt innen 2030. Skal vi klare dette,  [vil vi trenge mye mer fornybar energi i årene som kommer](https://zero.no/wp-content/uploads/2022/04/Rapport_ZERO2030_3.pdf) – og her vil solenergi være en viktig del av løsningen.

## Oppsummert ser vi altså fire faktorer som taler for at solceller er lønnsomt i Norge:
1. Det er gode forhold i Norge for strømproduksjon fra solceller.   
2. En gjennomsnittlig norsk bolig kan regne med å få dekket en betydelig andel av strømbehovet sitt fra solceller.
3. Strømprisen forventes å holde seg høy i årene som kommer. 
4. Solceller har blitt mye billigere de siste årene.

Betyr dette at solceller vil være lønnsomt for deg? Mest sannsynlig, ja! Men selv om solceller vil være lønnsomt for veldig mange, vil det alltid være forholdene på ditt hustak som avgjør om du bør gå til innkjøp av solceller eller ikke. Mange solcelleleverandører har nettverktøy der du kan legge inn adressen din og beregne hvor mye du kan tjene på solceller. [Oslo kommunes solkart](https://od2.pbe.oslo.kommune.no/solkart/) gir oversikt over solinnstråling på takflatene på Oslos bygninger, og gir et tall på hvor mye strøm du kan produsere via solceller på taket ditt.

Solceller lønner seg ikke i Norge!

Solceller lønner seg ikke i Norge

fly.svg

large_txt_gronnvasking_00000.jpg

medium_txt_gronnvasking_00000.jpg

small_txt_gronnvasking_00000.jpg

thumbnail_txt_gronnvasking_00000.jpg

txt_gronnvasking_00000.jpg

Det er ikke rart vi forbrukere blir forvirret av alt grønn-snakket og de mange klimavennlige begrepene som florerer i markedsføringsspråket og ellers i samfunnet rundt oss. Det snakkes med utestemme om grønne lån, om klimanøytrale bedrifter og selskaper som «tar bærekraft på alvor». Alt dette grønne som høres så flott ut, er det bare snakk? Altså - er det samsvar mellom det bedriften sier og det bedriften gjør, og betyr påskriften klimanøytral at det virkelig ikke slippes ut CO2? Står det noe med liten skrift her et sted eller? 

Selv om bedrifter viser sin aller grønneste side i markedsføringsøyemed så er det noen som gjør det de sier de gjør, mens andre igjen bedriver det vi kaller grønnvasking. **Grønnvasking betegnes som er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker.** For å motvirke dette har folk i næringslivet selv utarbeidet *Grønnvaskingsplakaten*. [Over 300 bedrifter har til nå stilt seg bak](https://gronnvasking.no/). En rekke organisasjoner har bidratt, som ZERO, Skift, WWF Verdens naturfond, Framtiden i våre hender og Forbrukertilsynet. 

*Grønnvaskingsplakaten *er ikke et sett med lover, men en rettesnor og veileder inspirert av bloggernes “Sunn fornuft” og pressens “Vær varsom”-plakat. Bedriftene som har underskrevet samles flere ganger i året for å diskutere tiltak mot grønnvasking i egne bedrifter. og 

Plakaten definerer begrepet «grønnvasking» bredere enn til å bare handle om klima og miljø. Den er laget for å kunne favne alle FN’s 17 bærekraftsmål. Altså – hvis bedriften utad påstår de er opptatte av mangfold, men ikke gjør noen faktiske grep i virksomheten, bedriver de grønnvasking.  



large_grønnmaling.jpg

medium_grønnmaling.jpg

small_grønnmaling.jpg

thumbnail_grønnmaling.jpg

grønnmaling.jpg

## Her er grønnvaskingsplakatens 10 bud 

1. Vær ærlig og etterrettelig 
2. Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen 
3.  Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man ikke har tatt reelle grep 
4. Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker 
5. Vær varsom med å bruke en stor del av markedsføringsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket 
6. Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast 
7.  Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler 
8. Vær forsiktig med uttrykk som “bedre for klima”, “bedre for naturen”, “bedre for miljøet” osv 
8. Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på 
10. Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft. 

large_girl-925470_1920.jpg

medium_girl-925470_1920.jpg

small_girl-925470_1920.jpg

thumbnail_girl-925470_1920.jpg

girl-925470_1920.jpg

Det er en rekke sertifiserings- og merkeordninger du kan se etter når du kjøper produkter og tjenester.  Driver du en bedrift, kan du bruke ordningene til å gjøre driften miljøvennlig.   Sertifiseringsordningene krever dokumentasjon for at produksjonen skjer miljøvennlig og med gode arbeidsforhold. 

Det er forskjell på **miljømerker** og **miljøstyringssystemer**. Et miljøstyringssystem skal hjelpe en produsent til å ha orden i eget hus, mens et miljømerke skal sammenfatte miljøinformasjon og gjøre det enklere for deg som forbruker å vite hva du kjøper.  
![Miljøfyrtårn.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/Miljofyrtarn_ef77b9daa5.png)


- **Miljøfyrtårn** er et miljøstyringssystem og norsk miljøsertifiseringsordning som opererer med et sertifikat for virksomheter. Det er mer enn 7000 virksomheter er [sertifisert som Miljøfyrtårn](https://www.miljofyrtarn.no/) – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser. 

- Den internasjonale standarden** ISO 14001 **kan likne Miljøfyrtårn. Dette er også et [verktøy for å nå miljømål](https://verify.no/iso-14001-miljosikring/?gclid=Cj0KCQjwytOEBhD5ARIsANnRjVir0oJHbBE3AnINAwiVBtj_bUhXyzOE410wh_jdkpBIh73jGUcTDuoaAlojEALw_wcB) på en arbeidsplass. Bedrften eller organisasjonen må jevnlig dokumnetere at de etterlever kravene, elles kan de miste sertifiseringen. 

- Et annet miljøstyringssystem er det europeiske **EMAS**, som likner ISO 14001 og er et ledelsesverktøy for bedrifter som vil evaluere og forbedre miljøprestasjonene sine. 

Når det gjelder miljømerkeordninger finnes det mange, og det er lett å gå i surr. Her er noen viktige: 

![svane.jpg](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/svane_8a21953159.jpg)

- **Svanemerket** er en merkeordning du kan se etter på baksiden av produktet du tenker å kjøpe. [Svanemerket](https://www.svanemerket.no/) er det offisielle nordiske miljømerket, og ordningen ser på hele produktets reise og alle miljøproblemene som oppstår underveis. Det settes krav til forvaltning av råvarer, bruk av energi og kjemikalier, trygghet og kvalitet under bruk, og god nedbrytbarhet på avfallet.  
![msc-homepage-logo.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/msc_homepage_logo_01b680953e.png)


- Skal du handle fisk og sjømat? Se etter **MSC**-merking. Da vet du at maten kommer fra en [levedyktig fiskebestand](https://www.msc.org/no/) og ble fanget av et ansvarlig fiskeri som ivaretar hav- og livsmiljøet rundt. 

- Ferske råvarer? Se etter merkeordningen **Nyt Norge**, som er det offisielle informasjonsmerket for norsk mat og drikke. Merkeordningen skal gjøre det enkelt for forbrukerne å velge kortreist.  Merket garanterer at bonden har fulgt strenge regler og kan dokumentere det – og at maten er produsert og pakket i Norge 
![Fairtrade S.png](https://klimaetaten-klimamyter.s3.eu-north-1.amazonaws.com/Fairtrade_S_43998a97e6.png)


- **Fairtrade**-merket er en merkeordning  for å vise at råvareproduserende bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og at råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk. [Fairtrade-merket](https://www.fairtrade.no/) finner du på et stort antall produkter innen mange kategorier som blant annet mat, drikke, tekstil og blomster.  

Har du hørt bedrifter bruke uttrykket «vi har blitt klimanøytrale», og lurt på hva de legger i det? Hør her! 

**Klimanøytral/ karbonnøytral** betyr å ha et netto null karbonavtrykk. Netto nullutslipp oppnås når menneskeskapte utslipp av klimagasser til atmosfæren er like stort som opptaket av klimagasser fra atmosfæren, for eksempel i skogen, over en spesifisert periode. - Altså ingen enkel jobb for en bedrift. Da må de enten eliminere sine utslipp totalt, eller jobbe med å kompensere utslippene gjennom andre prosjekter. 

**Klimapositiv **er å ta det enda et skritt lenger, altså du skal fjerne mer CO2 enn det du slipper ut. En klimapositiv situasjon er når opptak av klimagasser fra atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet, er større enn det menneskeskapte utslippet til atmosfæren over en spesifisert periode.  

**Klimakompensert** betyr høyst sannsynlig at det <u>ikke </u>er kuttet i utslippene som skapes ved at du kjøper denne varen eller tjenesten. I stedet vil den du handler hos forsøke å nøytralisere disse utslippene ved å kutte like store utslipp et annet sted i verden. Det kan for eksempel innbære at produsenten betaler for skogplanting. Trærne suger til seg CO2 fra lufta og lagrer det, og slik kan bedriften telle det med i klimagassregnskapet. Du som forbruker må avgjøre om du synes dette er bra nok, eller om du vil velge en annen leverandør som har klart å kutte i egne utslipp.  

**Bærekraftig** produksjon innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når man lager en vare. Du har en bærekraftig utvikling når utviklingen dekker behovene uten å gå på kompromiss med fremtidige generasjoners sjanse til å oppfylle sine egne behov og balanserer sosiale, økonomiske og miljøutfordringer (IPCC, 2018). Det betyr altså at en bedrift må gjøre gode valg for hvor produkter skal produseres, hva produktet skal lages av og under hvilke sosiale forhold skal produktet fremstilles. Samtidig er det sjeldent at man gjør alt selv når man lager et produkt. Man samarbeider ofte med ulike aktører i flere steg. For å ha en bærekraftig produksjon må bedriften sørge for at de aktørene en samarbeider med også opererer på en bærekraftig måte. 


large_shopping-2411667_1920.jpg

medium_shopping-2411667_1920.jpg

small_shopping-2411667_1920.jpg

thumbnail_shopping-2411667_1920.jpg

shopping-2411667_1920.jpg

Noen av landets beste bedrifter på klimaarbeid har klimanøytral og til og med klimapositivitet som mål.  Og de er bærekraftige.  

Hårete mål, ja visst! Og de jobber beinhardt og strategisk for å få det til også (det heier vi på!). Det er ingen lett sak å være i front for ny utvikling, og stadig flere selskaper tar klima på alvor - i alle ledd.  

Men ikke alle er forbilder.  Noen bedrifter gjemmer seg bak ordene, og serverer glansbilder av ren natur og vindmøller i solnedgang - og klimakompenserer utslippene i form av treplanting eller tilsvarende prosjekter.  

Det er derfor må vi må være detektiver! Sjekk hjemmesiden til selskapet. Der bør det stå hva de allerede har gjort. Viktigere enn flotte ord og løfter om hva de skal gjøre, er altså hva de har gjort. Har de egentlig kuttet i de største utslippene sine? Er de transparente og innrømmer at de er en del av problemet?  

Hvis vi blir observante forbrukere tør ikke selskaper å grønnvaske seg. 

## Viste du dette: Klimagassene virker forskjellig
*De ulike klimagassene, eksempelvis CO2, metan og lystgass, har ulik styrke og påvirkning på klimaet. I et klimagassregnskap eller -budsjett regnes de om til CO2-ekvivalenter for å kunne sammenlignes. Oppvarmingseffekten til hver av disse klimagassene avhenger av omregningsfaktoren som blir brukt, for eksempel om det er det det globale oppvarmingspotensialet, globale tempraturendringspotensiale eller andre faktorer – og at man ser på lik tidshorisont. Ofte ser man på det globale oppvarmingspotensialet klimagassene har over 100 år (IPCC, 2018).*

Her er rådene du trenger for å bli en klimavennlig forbruker

Grønnvasking eller reelle kutt?

«Det er umulig å finne ut hva som egentlig er klimavennlig, for alle driver med grønnvasking»  

batteri_6ddba10dbd.svg

large_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

medium_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

small_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

thumbnail_txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

txt_batteri 2 (0-00-00-00).jpg

**Privatbiler, drosjer, varebiler, lastebiler, busser, ferger, anleggsmaskiner og sykler – det finnes snart ikke det kjøretøyet som ikke blir elektrisk. Det er bra for klimaet. Derfor produseres det også mange flere store og kraftige batterier enn før. Hva skjer med dem når de er brukt?**

Nesoddbåten er Norges mest trafikkerte passasjerferge. Den er også full av batterier, etter at den ble elektrisk i 2019.

large_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

medium_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

small_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

thumbnail_Nesoddferga, elbåt (M).JPG

Nesoddferga, elbåt (M).JPG

Dette var nok en vanlig mistanke for noen år siden. Det var vanlig å garantere at batteriet i elbiler skulle holde i fem år uten å miste for mye kapasitet. Senere ble det hevet til åtte år. Erfaringene viser at batteriene stort sett holder lenger enn man trodde. Det er noen forskjeller mellom modellene, men Nissan har for eksempel beregnet at batteriene i den populære Leaf-en [varer i 22 år](https://motor.no/elbil-lading-nissan/batteriene-holder-dobbelt-sa-lenge-som-bilen/111356). Til sammenligning regner de med at selve bilen har en gjennomsnittlig levetid på 10 år. 

Vi har dermed ikke fått så mange brukte batterier fra elbiler å ta hånd om - ennå. Fortsatt er det under ti år siden elbilsalget virkelig tok av i Norge. I 2020 var [mer enn halvparten](https://www.elbil24.no/nyheter/det-norske-elbilsalget-vekker-internasjonal-oppsikt/73254181) av alle nye biler i Norge rene elbiler. Det store volumet av brukte batterier fra elbiler kommer altså om noen få år. Selv når de har gjort jobben sin i bilen, så kan mange leve videre som batterier andre steder. Brukte elbilbatterier egner seg godt til lagring av for eksempel solenergi. Oslo kommune har flere anlegg der strøm fra solceller lagres i brukte elbilbatterier og brukes når det er behov. [Et av dem](https://www.klimaoslo.no/2019/05/13/gamle-elbilbatterier-brukes-bislett-stadion/) finner du på Bislett stadion. 


Et helt batteri med batterier. Dette skapet står på Bislett stadion, og er fullt av brukte elbilbatterier som lagrer strøm fra solcellene på taket.

large_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

medium_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

small_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

thumbnail_Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

Bislett stadion, elbilbatterier M.JPG

Alle batterier regnes som farlig avfall. Det betyr at du ikke skal kaste dem i restavfallet, men levere dem i butikken eller på en gjenbruksstasjon. For de tunge og store batteriene fra elektriske kjøretøy har vi [et eget system](https://autoretur.no/behandles-batteriet-videre/) i Norge, som bilbransjen er med på. Det er viktig å hindre lekkasjer til naturen, men også at noen skader seg. Batteriene kan eksplodere ved feil håndtering. 

Alle batteriene sendes derfor på en sikker måte til [Batterireturs anlegg i Sandefjord](https://www.youtube.com/watch?v=0-sQ4rd4dEU). Her blir de først tappet for energien de fortsatt har lagret, og den [“sluttstrømmen”](https://www.facebook.com/watch/?v=2122232694496135) utnyttes til oppvarming av anlegget. Så demonteres batteriene, før innholdet sendes til [gjenvinning ute i Europa](https://batteriretur.no/batteriretur-utvider-sitt-resirkuleringsnettverk-til-europa/). 

Batterier i el-kjøretøy inneholder en rekke forskjellige metaller. Noen av dem har vi begrensede mengder av. Det gjelder spesielt kobolt, der størstedelen av verdens forekomst finnes i Den demokratiske republikken Kongo. Utvinning av denne verdifulle råvaren har ofte medført både forurensing, helsefarlig arbeidsmiljø og barnearbeid. Det forskes intenst på batteriteknologier som krever mindre eller ingen bruk av kobolt. Heldigvis er det fullt mulig å gjenvinne kobolt fra brukte batterier til nye. 

Kobolt brukes i [litium-ion-batterier](https://www.tu.no/artikler/hvordan-fungerer-litiumholdige-batterier-br/454352), som du finner i de aller fleste elbiler, men også i elektronikk som mobiltelefoner og laptop-er. Batteriene inneholder også stoffer som litium, nikkel, grafitt og aluminium. Alle kan utnyttes på nytt, hvis de blir skilt ut i en gjenvinningsprosess. Nå konkurrerer flere aktører om å klare å [gjenvinne mest mulig av disse batteriene](https://forskning.no/elektronikk-energi-miljoteknologi/forskere-vil-resirkulere-alt-litium-fra-elbiler/1606041). 

I Fredrikstad kommer det et anlegg som skal gjøre denne prosessen,  i stedet for at vi sender de demonterte batteriene til utlandet. [Pilotanlegget](https://www.elbil24.no/nyttig/skal-gjenvinne-minst-90-prosent/73255996) får statlig [støtte fra Enova](https://batteriretur.no/enova-stotte-til-gjenvinningsverk-hos-hydrovolt-batteriretur/). Ambisjonen er at minst 85 prosent av innholdet i batteriene skal gjenvinnes. I Finland har de teknologi til å gjenvinne [95 prosent av metallene](https://www.fortum.no/media/2020/12/fortum-oker-igjen-gjenvinningsgraden-av-litium-ionbatterier) fra litium-ion-batterier. I Singapore åpnet nylig [en fabrikk](https://www.straitstimes.com/singapore/environment/new-battery-recycling-facility-a-first-in-singapore-and-south-east-asia) som kan ta imot og gjenvinne 14 tonn med slike batterier hver dag. 

Salget av elbiler har økt kraftig i Norge de siste årene. Nå øker også den norske innsatsen for å gjenvinne batteriene.

large_Klimaoslo-64 M.jpg

medium_Klimaoslo-64 M.jpg

small_Klimaoslo-64 M.jpg

thumbnail_Klimaoslo-64 M.jpg

Klimaoslo-64 M.jpg

For miljøet vil det alltid lønne seg å bruke metaller om igjen i stedet for å utvinne nytt. Det sparer naturinngrep. For klimaet vil gjenvinning og resirkulering også vanligvis være det beste, spesielt hvis energien som brukes er fornybar og transportavstandene ikke er for lange.  I Norge lager vi strøm av vannkraft og vi har flest elbiler i verden, sett i forhold til folketall og bilpark. Vi ligger også i verdenstoppen på elbusser, og utvikling av el-ferger. Dermed har vi snart et stort antall brukte batterier fra el-kjøretøy - klare for gjenvinning. 

Dette kan gjøre det lønnsomt å satse på [gjenvinning i Norge](https://www.toi.no/transport-technology-and-environment/significant-recycling-of-ev-batteries-10-years-away-in-europe-sooner-in-norway-article36229-1314.html). Et stort volum gjør det lettere å få fortjeneste. Batteriene inneholder råvarer som trengs til nye batterier. De er det etter hvert mange som har lyst til å [produsere i Norge](https://www.nrk.no/mr/batterier-i-europeiske-elbiler-lages-av-kullkraft-fra-asia-og-usa-1.15356167). Både i [Arendal](https://www.nrk.no/sorlandet/legger-batterifabrikk-til-eyde-energipark-i-arendal-1.15300917) og [Mo i Rana](https://presse.enova.no/pressreleases/enova-stoetter-freyr-med-142-mill-til-pilotering-av-fremtidsrettet-batteriteknologi-3078069) planlegges det store batterifabrikker. Selskapene bak en tredje vurderer fortsatt [hvor i landet den bør ligge](https://www.nrk.no/vestland/20-kommuner-videre-i-kampen-om-batterifabrikken-til-equinor_-hydro-og-panasonic-1.15419525). Det kan dermed bli en [sirkulærøkonomi med mange nye arbeidsplasser](https://www.nho.no/siteassets/veikart/rapporter/gronne-elektriske-verdikjeder_final.pdf). Råvarene utvinnes fra gamle batterier, leveres til produksjon av nye, og disse batteriene havner i norske kjøretøy. 

"Alle batteriene fra el-kjøretøy blir et giftig søppelberg"

sykkel.svg

large_txt_sykkelveier_00000.jpg

medium_txt_sykkelveier_00000.jpg

small_txt_sykkelveier_00000.jpg

thumbnail_txt_sykkelveier_00000.jpg

txt_sykkelveier_00000.jpg

Ikke alle kan sykle, men er du blant de mange heldige som kan, gir det deg stor frihet. I en travel by kan du reise akkurat når du vil, ta raskeste ruta dit du skal og ha full kontroll på når du kommer fram. Du trenger ikke bekymre deg for køer på veiene eller forsinkelser i kollektivtrafikken. Så hvorfor skal vi bygge flere sykkelveier for akkurat deg?


### …men det er bedre for trafikken
I byene er det trangt om plassen. Det gjelder også plassen vi bruker til transport. Personbilen er det framkomstmiddelet som tar suverent mest plass, i forhold til hva den frakter. Når flere tar bilen enn gatene har kapasitet til, oppstår køene. Hver bilist som velger sykkelen i stedet gjør det lettere å komme fram for alle. Men da må byen bli like fristende å sykle i som å kjøre i.  Egne sykkelfelt eller sykkelveier koster mindre enn ekstra kjørefelt eller nye veier.  

Det er et nasjonalt mål at trafikkveksten i byene og områdene rundt skal tas gjennom kollektivtransport, sykling og gange – ikke personbiler. Det blir også det billigste. Hvis veinettet i de største byene i Norge skal bygges ut i takt med biltrafikken kan det koste nærmere [300 milliarder kroner](https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/rr-urbanet/Filer-Dokumenter/Kollektivtransport-til-web-23-05-17.pdf) fram til 2030. Halvparten så dyrt blir det hvis kollektivtransport, gange og sykling tar trafikkveksten.

En kollektivbruker som blir syklist vil også frigjøre plass - på bussen, T-banen eller trikken. Det kan gjøre det mer fristende for andre å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Sykkelfelt og sykkelveier gjør i tillegg forholdende bedre for fotgjengere. En del syklister søker opp på fortauet hvis de ikke føler seg trygge nok sammen med bilene i veien.


### ...og styrker helsa
En aktiv reisemåte gir deg generelt bedre helse enn om du sitter stille og blir fraktet. Helsa til befolkningen som helhet har derfor godt av at flere går eller sykler daglig, enten de skal på jobben, skolen, butikken e.l. Hvis det er mer enn bare én kilometer til jobben, så vil [sykling minske risikoen](https://forskning.no/trening-arbeid-helse/sa-mye-sunnere-blir-du-av-a-sykle/377345) for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Sykling kan også gi deg lavere risiko for hjertesykdom. Dette viser to skandinaviske studier. [Flere andre undersøkelser](https://www.klimaoslo.no/2019/07/02/helsegevinster-ved-aktiv-jobbreise/) har gitt lignende funn.

Fysisk aktivitet ved reise er den aktivitetsformen som flest gjør mest regelmessig hver dag. Samfunnsøkonomiske beregninger viser at innbyggerne i Norge kan vinne drøyt [400 000 ekstra kvalitetsjusterte leveår](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vunne-kvalitetsjusterte-levear-qalys-ved-fysisk-aktivitet/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf/_/attachment/inline/1e36cb1f-eeab-40e5-a57a-4ad89173760d:9127e23cfe32fc9d00aa0f74416c59a793b48b2b/Vunne%20kvalitetsjusterte%20leve%C3%A5r%20QALYS%20ved%20fysisk%20aktivitet.pdf ) hvert år dersom alle følger anbefalingene for fysisk aktivitet. Det innebærer flere friske innbyggere og flere som lever lenger uten sykdom. Aktive reiser daglig vil for mange være nok. 

### ...og hjelper oss å nå klimamålet
Gjennom [Paris-avtalen](https://snl.no/Parisavtalen) og klimasamarbeidet med EU ønsker Norge å [kutte 50-55 prosent]( https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-325s/?all=true) av sine klimagassutslipp innen 2030.  En tredel av alle utslipp i Norge kommer fra transport. Skal vi må klimamålet må persontransporten vår bli så utslippsfri som mulig. Ett bidrag til dette er at sykling og gange erstatter andre transportformer, der det er mulig.

Dette er det lettest å få til i byer, for her skal vi gjerne ikke så langt. Ifølge beregninger fra Europan Cyclist Federation genererer en 5 km lang sykkelreise 105 gram CO2 (livssyklusanalyse for sykkel + syklistens kaloribehov). Det tilsvarende tallet for en fossilbil er 1.355 gram.


large_IMG_0232 (2).JPG

medium_IMG_0232 (2).JPG

small_IMG_0232 (2).JPG

thumbnail_IMG_0232 (2).JPG

IMG_0232 (2).JPG

### Sparer vi penger, da?
For å finne ut om et tiltak, som for eksempel bygging av nye sykkelveier, er samfunnsmessig økonomisk lønnsomt gjennomføres det en [samfunnsøkonomisk analyse](https://www.vegvesen.no/_attachment/704540/binary/1273191?fast_title=H%C3%A5ndbok+V712+Konsekvensanalyser.pdf) som tar for seg alle fordeler og ulemper for velferden i samfunnet.  Netto nytte er hva samfunnet får igjen av velferdsendringer som tiltaket genererer, etter at kostnadene ved gjennomføring er trukket fra. Hensikten er å finne ut om tiltaket er lønnsomt eller ikke når alle momenter er tatt med. 

Syklister og gående starter med et solid forsprang i disse kalkylene. [Beregninger fra Helsedirektoratet](https://bilfridag.custompublish.com/delte-ut-omvendte-bompenger.5574728-76943.html) viser at den totale velferdsgevinsten for samfunnet kan omregnes til 26 kroner for hver nye kilometer som sykles. Så er det selvfølgelig avgjørende at det som bygges blir brukt av mange, både nå og om 40 år. Jo flere som lar bilen stå og sykler i stedet, jo mer lønnsomt blir det.

Det kan altså lønne seg altså for samfunnet å legge til rette for sykling. Det frigjør plass til andre i trafikken, gir mindre forurensing og bedre folkehelse. Trygge sykkelveier gir også større frihet til å bevege seg rundt for flere. 
**Og det kan lønne seg for deg!** Den aller billigste måten å komme fram på er selvfølgelig å gå. Det har vi ikke alltid tid til. For mange av de daglige reisene og ærendene blir sykkelen da billigst. En bruktsykkel kan du få tak i til prisen av ett eller to månedskort. Utover litt vedlikehold er bruken gratis.


### De som går i brudd
København og Amsterdam blir ofte framhevet som forbilder blant sykkelbyer – eller som utopier det er umulig å kopiere. [Nær halvparten av københavnerne](https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2019/08/10/danskene-velger-sykkelen/) sykler daglig til jobb eller skolen. Men det har ikke alltid vært slik. Syklingen har økt mest de siste årene, etter en langvarig og målbevisst satsing på sykkelveier. Byen har fått 385 kilometer med sykkelstier og flere [ekspressruter](https://supercykelstier.dk/) for syklister.

[Flere undersøkelser](https://www.toi.no/getfile.php/1350648-1561110522/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2019/1697-2019/1697-2019_Sammendrag.pdf) viser denne sammenhengen. Når det blir enklere og raskere å komme fram på sykkel, og når det oppleves trygt nok, så kommer syklistene. En måling i tre norske byer viste [31 prosent mer sykling](https://www.toi.no/publikasjoner/separate-sykkelanlegg-i-by-effekter-pa-sikkerhet-fremkommelighet-trygghetsfolelse-og-transportmiddelvalg-article33512-8.html) i gater som ble tilrettelagt for syklister. Når det planlagte sykkelveinettet i Oslo er ferdig utbygd kan sykkeltrafikken øke med nær 30 prosent, ifølge en [beregning fra 2017](https://www.toi.no/getfile.php/1350648-1561110522/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2019/1697-2019/1697-2019_Sammendrag.pdf). 


large_IMG_0260 (2).JPG

medium_IMG_0260 (2).JPG

small_IMG_0260 (2).JPG

thumbnail_IMG_0260 (2).JPG

IMG_0260 (2).JPG

### Hovedfeltet vokser
Men allerede i 2020 kom oslofolk prognosene i forkjøpet. Trafikken over sykkeltellerne steg med 36 prosent på ett år. Økningen var størst på høsten, også i de mest regnfulle månedene. Bakgrunnen var selvfølgelig at mange ville unngå å reise kollektivt under koronapandemien. Samtidig viste det at det er mulig for mange flere å velge tohjulingen.

[Sykkeltellerne](http://www.eco-public.com/ParcPublic/?id=3936) står ved et utvalg av sykkeltraseene rundt om i byen.  Fra 2014 til 2020 har antallet sykkelturer økt med 77 prosent. [Oslos sykkelstrategi](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13137178-1538031274/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Plan%20for%20sykkelveinettet%20i%20Oslo.pdf) ble vedtatt i 2015, og planen er å få et [sammenhengende sykkelveinett](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13137178-1538031274/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Plan%20for%20sykkelveinettet%20i%20Oslo.pdf) på over 500 kilometer. Målet for Oslo er at hver fjerde reise i byen skal skje på sykkel i 2025. Før koronaåret 2020 lå andelen på 7 prosent. Nasjonalt er målet at sykkeltrafikken i de store byene bør være på 20 prosent i 2023.

I  [Klimaundersøkelsen for 2020](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/88/2020/05/Klimaundersokelsen-2020-rapport-KlimaOslo.pdf) svarte 1 av 4 av de valgte sykkel framfor andre transportformer i større grad i 2019 enn året før. En [holdningsundersøkelse](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13365524-1585914377/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Statistikk%2C%20analyse%20og%20sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelser/Holdningsunders%C3%B8kelse%20om%20%C3%A5%20sykle%20Oslo%202020.pdf) fra 2020 viser at 88 prosent av Oslos befolkning er positive til at kommunen jobber for å få flere til å sykle i byen. I samme undersøkelse kommer det frem at stadig flere mener at det er trygt å sykle i hovedstaden. I 2014 svarte 9 prosent ja til dette, mens tallet er steget til 28 prosent i 2020.


### Tilretteleggingen er ikke for først og fremst for dem
Det stemmer at syklingen i byene har vært dominert av voksne menn som har syklet til jobb. Samtidig [viser undersøkelser](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/131909-1583240646/Tjenester%20og%20tilbud/Gate%2C%20transport%20og%20parkering/Sykkel/Sykkelstrategier%20og%20dokumenter/Statistikk%2C%20analyse%20og%20sp%C3%B8rreunders%C3%B8kelser/Underlagsrapport%20sykkelstrategien%3A%20Kartlegging%20av%20dagens%20og%20morgendagens%20syklister.pdf) at mange flere kunne tenke seg å sykle, men at de ikke har opplevd det som trygt nok. De har blant annet ønsket seg høyere standard på sykkelveiene, sikrere passering av kryss og bedre sykkelforhold om vinteren. 

Et hovedmål i Oslos sykkelstrategi er å få flere grupper av befolkningen til å sykle. Tilrettelegging for trygg sykling øker transportmulighetene for de som ikke har råd eller mulighet til å bruke privatbil, eller der kollektivtilbudet ikke er godt nok. Et sammenhengende og trygt sykkelveinett kan få flere kvinner, barn og eldre til å sykle, spesielt der man slipper å sykle i veibanen. Derfor har politikerne vedtatt den såkalte [Oslostandarden](https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13255100-1536228895/Tjenester%20og%20tilbud/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Byggesaksveiledere%2C%20normer%20og%20skjemaer/Oslostandarden%20for%20sykkeltilrettelegging.pdf) for hvordan dette skal gjøres i byen.



### Strøm av nye pedaltråkkere
Samtidig har det skjedd en liten teknologisk revolusjon de siste fem årene. Elsykkelen har forandret hva det vil si å sykle. Mange som tidligere vegret seg fordi det var for slitsomt eller fordi de ikke ønsket å bli svette, kan nå kruse rolig opp bakkene med rak rygg og et smil om munnen. Bare i 2020 ble det solgt over [90 000 elsykler](https://www.p4.no/nyheter/elsykkel-salget-til-himmels/artikkel/820675/) i Norge. Det er en utvikling som vil gi oss mange forskjellige typer syklister som sykler lengre turer i årene framover.

Klimamyter